Høy lønnsvekst i fjor – lektorene venter på nemnda
Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,6 prosent fra 2021 til 2022. Det er den høyeste lønnsveksten målt siden 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå. Lektorene i KS venter på Rikslønnsnemndas behandling av oppgjøret for 2022.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Selv om fjorårets lønnsvekst var den høyeste på mange år, fikk vi i gjennomsnitt mindre å handle for, ettersom prisene økte betydelig mer. Prisveksten i 2022 var på hele 5,8 prosent.
Lektor- og lærerstreiken i KS i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i september. Tvisten behandles av Rikslønnsnemnda først 13. februar i år, så derfor har ikke lektorer og lærere i KS-området fått årlig lønnsøkning for 2022 ennå. Det er grunnen til at «Undervisningssektoren» i SSBs oversikt over lønnsøkning er bare 2,3 prosent. Kategorien inneholder flere enn lektorer og lærere i KS-området.
– Det er på høy tid å starte innhentingen av lønnsetterslepet for lektorene, det vet vi. For å gi lektorene en anstendig lønnsutvikling mener Norsk Lektorlag det er nødvendig å ha et annet lønnssystem enn sentrale forhandlinger, sier Nyhuus.
Nyhuus peker på at slik lønnsdannelsen for lektorer er i dag, med sentrale lønnsoppgjør, tar ikke lektorer igjen andre høyt utdannede yrkesgrupper i offentlig sektor.
– Lønnsløft er nødvendig for å rekruttere og beholde lektorer i skolen. Norsk Lektorlag kjemper for høyere lønn for våre medlemmer. Dagens lønnssystem tjener andre enn oss. Vi trenger en systemendring som ivaretar lønnsutviklingen for våre medlemmer bedre, understreker hun.
I fjor bekreftet Teknisk beregningsutvalg (TBU) at undervisningsansattes årslønnsvekst i 2021 kom dårligst ut i sammenlignet med gjennomsnittet i kommunene. Nedgangen var større enn for øvrige grupper, selv når man tok hensyn til at streik i 2021 trakk årslønnsveksten ned. Utvalget fant ingen spesielle forhold som kunne forklare hvorfor undervisningsansatte kom dårligst ut i 2021.