Gjennomslag for fraværsgrense, lektortittel, russefeiring og mobilbruk — Lektorlaget
Gjennomslag for fraværsgrense, lektortittel, russefeiring og mobilbruk
Lektorlaget har opplevd viktige politiske gjennomslag det siste halvåret. – At vi beholder fraværsgrensen og lektortittelen er viktige seiere. Men også retningslinjene for mobilbruk og forslagene til endring av russefeiringen er skritt i riktig retning, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
– Vi i Lektorlaget er svært glade for at viktige deler av vår politikk når igjennom. Alle disse fire temaene, altså fraværsregler, lektortittelen, russefeiring og mobilbruk i skolen, har vi jobbet med lenge, sier Nyhuus.
– Desto mer gledelig at flere tiltak og beslutninger så tydelig speiler at Lektorlagets utdanningspolitikk er nødvendig for å ivareta fellesskolen vår, sier hun.
Fraværsgrensen består
– Dette er gode nyheter. Å være på skolen er en forutsetning for å lære, sa Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus da det ble kjent at Utdanningsdirektoratet vil beholde dagens fraværsgrense i videregående på 10 prosent.
Direktoratet kom egentlig med to forslag til nye fraværsregler. Lektorlaget mente ingen av direktoratets forslag var gode nok.
– Heldigvis har direktoratet lyttet til innvendingene, sier Nyhuus.
Utdanningsdirektoratet har sendt dette forslaget til Kunnskapsdepartementet:
Dagens ordning med 10 prosent fraværsgrense videreføres
Eleven kan unntas visse typer fravær mot dokumentasjon
Elevene skal være mest mulig på skolen for å få god oppfølging både faglig og sosialt
De vil se nærmere på hvordan de skal få til:
En egenmeldingsordning med kvote som ivaretar fastlegens situasjon
En øvre grense for hvor mye dokumentert fravær som kan unntas
Lektortittelen reddet (igjen)
I forskriftene til opplæringsloven ble stillingstitlene for undervisningspersonalet (adjunkt, lærer og lektor) foreslått fjernet. Kunnskapsdepartementet argumenterte at «det er unødvendig å regulere anbefalinger til bruk av stillingstitler i forskriften». Lektorlaget sa klart ifra at det var en dårlig idé.
Da forskriftene til opplæringsloven ble vedtatt i begynnelsen av juni, var stillingstitlene fremdeles med.
– Vi var tydelige i vår anbefaling til Kunnskapsdepartementet og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om at det er en svært dårlig idé å fjerne stillingstitlene med et pennestrøk, sier Nyhuus.
– Det er viktig at man synliggjør hvem som skal undervise i skolen og hva slags kompetanse de har gjennom stillingstitlene. Vi jobber også med utvikling av karriereveier for lektorer som ikke leder ut av klasserommet, og da er forankringen i forskriften viktig, legger hun til.
Streng regulering av mobilbruk
I Lektorlagets spørreundersøkelse fra oktober 2023 svarte 7 av 10 lektorer at de ønsker nasjonale regler for elevenes bruk av mobil i skolen (N=1262).
I februar kom Utdanningsdirektoratet med en anbefaling om streng regulering av mobilbruk i skolen.
– Dette ønsket Lektorlaget velkommen. Vi som underviser må selvfølgelig tas med i diskusjonen når dette skal implementeres på skolene, og tillitsvalgte har en viktig rolle i arbeidet når skolereglene skal utformes, sier Nyhuus.
Til forsvar for eksamen
«Behold eksamen», understreket Lektorlagets fylkesledere som holdt innspill på departementets høringskonferanser om kvalitetsutvikling i skolen.
I februar holdt Kunnskapsdepartementet høringskonferanser flere steder i landet. Disse var en del av oppfølgingen av kvalitetsutviklingsutvalgets hovedinnstilling, NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel.
Utvalget har foreslått endringer i prøver, verktøy og datakilder for å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i skolen. Utvalgets flertall foreslår blant annet å avskaffe eksamen i grunnskolen.
Mindretallet i utvalget, med blant andre Lektorlaget, argumenterte for å beholde eksamen i grunnskolen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fastslo dessuten tidlig at det ikke var aktuelt å fjerne eksamen i grunnskolen.
– Eksamen er viktig for å hindre karakterinflasjon, sikre et tolkningsfellesskap samt gi elever trening i å prestere under press, sa Lektorlagets fylkesleder i Trøndelag Ingrid Brøske.
Lektorlaget deltok på alle konferansene, og fylkeslederne i Agder, Trøndelag og Oslo holdt innlegg.
Tiltak for å endre russefeiringen
Denne våren kom regjeringen med forslag til endringer i russefeiringen.
Lektorlaget har jobbet i 15 år for å endre russefeiringen, og de siste årene har flere aktører har gått inn i et bredt og godt samarbeid for å få dette til.
– Lektorlaget mener dagens russefeiring skaper gruppepress, kan virke ekskluderende og tar fokuset vekk fra læring på et tidspunkt hvor elevene bør være ekstra skjerpet. Nå har vi endelig en regjering som tar dette på alvor, sier Nyhuus.
Regjeringens tiltak er blant annet:
Flytte russetiden til etter eksamen senest fra 2026.
Fylkeskommunene skal utvikle en nasjonal strategi og handlingsplan som skal bidra til en ny og mer inkluderende russefeiring. Prosjektet heter «Endret avgangsmarkering 2026».
Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen undersøke om man kan forby bruk av sidevendte seter under kjøring, i busser som ikke er i rutetrafikk.
Statens vegvesen skal også se på muligheten for å forby ståplasser i busser som ikke er i rutetrafikk.
Skjerpet tilsyn mot den kommersielle russeindustrien.
– Dersom russefeiringen skjer etter eksamen, og det legges til rette for felles arrangementer, kan elever som ikke vil være russ eller holdes utenfor, bli mindre utsatt. Da vil feiringen også påvirke undervisningen i mindre grad enn i dag, sier Nyhuus.
– Lektorlaget forventer å bli involvert i dette arbeidet fordi det er mange forhold som må tas hensyn til, blant annet lektorenes arbeidstid og arbeidsoppgaver, legger hun til.
