Etterlyser føringer for bruk av ChatGPT
– Det er uklart hva som bør være gjeldende praksis, og det utvikler seg svært ulike holdninger til hvordan lektorer og lærere skal møte bruk av ChatGPT, advarer Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Norsk Lektorlag har fulgt debatten om kunstig intelligens og særlig lanseringen av ChatGPT. Utviklingen av denne teknologien går i et rasende tempo, og raskere enn det skolene, skoleeiere og myndighetene klarer å legge gode rammer for.
– Våre medlemmer klarer å ta ansvar for undervisningen i klasserommene, men de etterlyser overordnede nasjonale rammer og føringer når det gjelder denne teknologien, fordi det berører så mange ulike problemstillinger innenfor skole og undervisning, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Konsekvenser for undervisning, hjemmearbeid og vurdering
Norsk Lektorlag utfordrer kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) på hvordan skolen skal møte denne formen for disruptiv digital teknologi. Lektorlaget ber Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet tydeliggjøre hvordan de vil ta ansvar for og vurdere hvordan vi kan sikre trygg håndtering av ny teknologi som påvirker skolen.
– Vi ser at ChatGPT kan være til stor hjelp, men den har mange svakheter. Dette får store konsekvenser for undervisningen, hjemmearbeid og vurdering, sier Nyhuus.
– Ikke minst vil bruken av ChatGPT utfordre arbeidet med elevenes grunnleggende ferdigheter, rettferdighetsprinsippet og reliabiliteten i vurderingsprosessene. Det berører skolens dannelsesoppdrag som fordrer egenutvikling og demokratiopplæring, understreker hun.
Vurdering må være rettferdig
Noe som er belyst i den offentlige debatten og som det også diskuteres i skolen er hvordan lærere/lektorer skal håndtere vurderingspraksisen i lys av teknologi som ChatGPT.
– Hittil er det vanskelig å bevise at ChatGPT blir brukt, selv om det tilbys programvare som kan fange opp noe. Dette kan ikke tas lett på. Vurderingspraksisen må være rettferdig, og en må som faglærer eller sensor være sikker på at det er elevens eget arbeid en vurderer, sier Nyhuus.
Nyhuus peker videre på at den digitale infrastrukturen på mange skoler er utenfor lærerens kontroll.
– Det er blant annet mange skoler som rett og slett ikke kan stenge nettsider eller nettilgang helt eller delvis. Vi ønsker også at Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet vurderer personvernhensynet.