En lektor sitter i klasserommet og retter prøver. Illustrasjonsbilde.
Lektorbloggen

Bommer om trynefaktor og anonym retting

Hvor mange flere forsøksprosjekter med anonym retting trenger politikerne før de legger bort ideen om at karakterer settes basert på trynefaktor?
AVHelle Christin Nyhuus
01. september, 2025

Nok en gang er anonym retting i vinden. Denne gangen er det skolene i Oslo som skal bruke elevene som prøvekaniner.

Møre og Romsdal gjennomførte et forsøk med anonym retting i 2013 og Rogaland i 2015. I begge fylkene ble forsøkene avviklet fordi de fant ingen signifikante avvik. Påstanden om at trynefaktor var avgjørende når karakterer settes, ble avist. Den samme erfaringen fikk man i Bærum kommune i desember 2017.

Likevel setter Oslo kommune i gang et prosjekt med anonym retting denne høsten.

Aftenposten bommer grovt når det på lederplass 29. august foreslås at flere fylkeskommuner bør følge etter med lignende prosjekter.

Lektorlaget stusser over at Aftenposten ikke tar innover seg at forsøk med anonym retting ikke har gitt noe resultat. Man ser heller ikke utfordringen med at det vil gi lærerne merarbeid som gjør at de får mindre tid til å følge opp elevene faglig.

Det er også helt urimelig å be skolene å sette i gang prosjekter som er i strid med opplæringsloven, vurderingsforskriften og læreplanene. Dette viser at både politikere og Aftenposten mangler kunnskap om hvordan vurdering i skolen fungerer.

Som lektor Kristin Ask ved Oslo Katedralskole skriver i Aftenposten 28. august: «Det finnes i dag gode ordninger hvor elever blir vurdert anonymt i dagens vurderingspraksis. Det heter eksamen.»

Eksamen er en utmerket ordning som er en viktig del av sluttvurderingen av elevens kompetanse. Lektorlaget mener man kan gjerne ha eksamen i flere fag enn det det er i dag.

Politikere bør bli flinkere til å legge til rette for gode rammevilkår for skolen, og slutte å detaljstyre det som bør være faglærernes vurderinger og ansvar. Anonym retting i underveisvurdering er løsningen på et problem som ikke eksisterer, og det kan ikke tolkes annet enn en mistillit til lærerprofesjonen.

Lektorlaget mener politikere bør legge bort symbolpolitikken og konsentrere seg om tiltak som faktisk bidrar til å gjøre skolen bedre.

se mer innhold fra kategorien

ArbeidLektorbloggen
eksamenkompetansevurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
I krisetid må det investeres i utdanning
Å sørge for god utdanning er den viktigste investeringen vi gjør for fremtiden. Derfor må kvalifisert undervisningspersonale prioriteres i lønnsoppgjøret 2025.
Lektorbloggen
Rektorenes absurde spill om russevirkeligheten
Politisk ledelse i Innlandet har et solid faktagrunnlag for å dokumentere at å forby russesymboler og effekter på skoler er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre et godt skolemiljø.
Lektorbloggen
Hvem skal utdanne fremtidens barn og unge?
Mange mener mye om hva som er viktig for god læring. Oppsiktsvekkende mange glemmer den viktigste faktoren: kvalifiserte lektorer og lærere i alle klasserom.