Vennskap og slektskap på jobb

Den mest leste artikkelen jeg har skrevet for Lektorbladet, har tittelen «Kjærlighet på jobb». Den handler om når kollegaer innleder kjæresteforhold på jobb, eller er i et parforhold når de begynner på skolen. Fint, men innimellom vanskelig både for dem det gjelder og kollegaene rundt.

Tilbakemeldingen på artikkelen er at ikke bare kjærlighet, men også vennskap og slektskap på jobb kan være problematisk. For hva gjør du når din beste venn blir sjefen din? Eller når din nye kollega er sønn av rektor? Svarene på mange av disse spørsmålene er psykologiske, men de har klare juridiske utfordringer for den årvåkne.

Små forhold

Det er tette vennskaps- og slektskapsforhold mellom ansatte på mange skoler. Ofte forklares det med små miljøer hvor alle kjenner alle, og man ofte har vennskaps- og slektsbånd fra barneårene. Det kan også være innflyttere som kjenner få utenfor jobben, slik at jobben blir et nav både i deres profesjonelle og sosiale liv. Både på små og store steder kan det bli tette bånd fordi lærerjobben er en spesielt krevende hverdag hvor lærerne trenger jevnlig «de-briefing» av hverandre. Da er det lett å knytte nære personlige bånd kollegaer imellom.

Uansett årsak: Mange lærere blir bestevenner, faddere til hverandres barn, deltar i samme fritidsaktiviteter, drar på hyttetur og går i bursdagene til hverandre. Bursdagsfeiringer og andre venneaktiviteter er vanligvis ikke et problem for arbeidsforholdene, med mindre noen oppfatter seg forfordelt til timer, gode timeplaner eller attraktiv etterutdanning. Da kan vennskap ryke.

Om en av lærerne i en tett vennegjeng rykker opp og blir leder, eller om en i skoleledelsen ansetter en nær venn, søster eller sønn, kan problemer melde seg. Dette gjelder både på det yrkesmessige og personlige plan. På det yrkesmessige plan er habilitet og arbeidsmiljø viktige stikkord.

Hva betyr det?

I det offentlige skal man ta særlige hensyn til (in)habilitet. Det opplever jeg at mange i skoleverket ikke vet hva betyr, og derfor ikke forholder seg til. Det er dumt, ettersom avgjørelser tatt av inhabile personer kan være ugyldige.

I hovedsak er det tilknytningsforhold til personen eller saken som gjør at man er inhabil, samt mulighet for egeninteresse i utfallet av saken. Familiære forhold eller representasjon i form av å være verge eller fullmektig er typiske eksempler. Også omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at man er upartisk, gir inhabilitet.