Velkommen til Lektorlagets 18. landsmøte — Lektorlaget
Velkommen til Lektorlagets 18. landsmøte
I dag åpnet leder Helle Christin Nyhuus Lektorlagets 18 landsmøte.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Kjære alle landsmøtedelegater og venner av Lektorlaget.
Velkommen til Lektorlagets 18. landsmøte!
Norsk Lektorlag er viktig. Det har den forrige landsmøteperioden nok en gang vist oss. Vår innsats for at skolen skal være et sted for faglig utdanning av elevene, med trygge og forutsigbare rammer, er viktig.
Innsatsen vår på arbeidsplassene våre, som tillitsvalgte i kommuner og fylker, som medlemmer av fylkesstyrene og i kraft av verv som fylkesleder, som et sekretariat og som sentralstyre, er viktig. Vi er den fremste forkjemperen for at elevene skal ha godt kvalifiserte lektorer og lærere i klasserommet, som underviser dem og skaper trygghet for dem, gjennom vår faglige trygghet.
Det er flott å stå her og se ut over en fullsatt sal med delegater, klare til innsats for det beste for Lektorlaget og våre medlemmer. Hvordan skal vi prioritere ressursene våre best, slik at de viktigste forventningene våre blir nådd? Hvilke forventninger er det viktigst at vi prioriterer? Dette er spørsmål vi skal svare på i fellesskap gjennom dette møtet.
Pandemien: en krevende periode
Men før vi setter i gang med arbeidet, må vi ha en oppsummering av denne landsmøteperioden.
Pandemien var krevende, men organisasjonen tok den ene utfordringen etter den andre på strak arm. Vi fant sammen nye måter å holde medlemsdemokratiet levende på. Sekretariatet opprettholdt kvaliteten på sitt arbeid og sine tjenester også i unntaksperiodene. En stor takk til dere alle, medlemmer, tillitsvalgte og ansatte.
For to år siden rakk vi akkurat å gjennomføre landsmøtet før omikron stengte landet ned på nytt. Som viktige ressurspersoner stod vi vi i første linje for å holde skolen og undervisningen i gang. Samtidig stod vi bakerst i køen for vaksine og munnbind. Det toppet seg kanskje da regjeringen foreslo at lærerne skulle jobbe selv om de var i karantene, samtidig som de måtte ofre bevegelsesfriheten privat. Alle plikter, ingen rettigheter. Det var ingen god opplevelse.
I samfunnets beredskapsarbeid må lærerne være viktige. For mange barn kan vi være de eneste voksne de møter utenom familien i en krisetid. Derfor er det avgjørende viktig at vi ivaretas på en måte som gjør oss i stand til å være det elevene våre trenger i en slik tid. Der har vi langt større forventinger til myndighetene fremover.
Har fulgt arbeidet med opplæringsloven tett
Vi har fulgt arbeidet med opplæringsloven tett, ikke bare de siste to, men de siste seks årene. Kvalitet i fellesskolen har alltid ligget i Lektorlagets DNA. Utgangspunktet må være godt kvalifiserte lektorer og lærere. Av det som er vedtatt, er vi blant annet glade for gjennomslag for kompetansekrav for ansatte som skal gi individuell tilrettelagt opplæring. Og for det som er på høring, er vi glade for at «relevant faglig og pedagogisk kompetanse» skal erstattes med «relevant lærerutdanning», gitt at forskriften blir tydelig på at det ikke er arbeidsgivers rett til å tolke hva relevant lærerutdanning kan være.
Men det skal dessverre fremdeles være anledning til å ansette ikke-kvalifiserte midlertidig. Lektorlaget er den eneste skoleorganisasjonen som høylytt har protestert på dette. Vårt budskap er og har vært: Bakdøra til klasserommet må lukkes. Den kampen gir vi oss aldri på. Elevene fortjener lektorer med fordypning i faget.
Vi kan ikke leve med at 1 av 5 som underviser i videregående skole ikke er kvalifisert til det. I tillegg er det slik at rundt 5 prosent av dem som underviser elever i videregående skole, bare har videregående skole selv. Respons analyse undersøkte nylig hvilke forventninger folk flest har til lærernes kompetanse. Politikerne bør merke seg at flertallet av befolkningen er helt på linje med Lektorlaget: De vil ha faglig fordypning utover det som er dagens minstekrav.
Reformer og tillit
Store reformer har også blitt satt ut i praksis i denne perioden. LK20/LK20S hadde en trang fødsel under pandemien. Nå skal dere være godt i gang med å undervise etter nye læreplaner.
Samtidig ser vi at mange politikere mangler is i magen til å avvente resultatene av en fersk reform, før den neste klekkes ut. Til våren kommer en ungdomsmelding som skal gi mer motiverte elever. Vi kan vente oss et lag med nye tiltak, lenge før en har fått dokumentert virkningen av fagfornyelsen. Regjeringen gikk ut høyt og lovet både tillit og reform, men foreløpig ser vi mest reform, ikke så mye tillit.
Digitalisering og læremidler
Dette landsmøtet skal blant annet behandle tillegg i utdanningspolitisk program om digitalisering.
Lektorlaget er ikke lenger den eneste stemmen med en sunn skepsis når det gjelder valg av læremidler. Det må være en balanse mellom det trykte og det digitale. Det er viktig både for elevenes læring og for å ivareta rettighetene deres. Personvernkommisjonen har nemlig dokumentert at elevenes personvern har blitt svekket i møte med digitale læremidler og programmer i skolen. Det skal ikke være den enkelte lærer i klasserommet som har dette ansvaret – det er umulig å innfri. Det er behov for en nasjonal tjenestekatalog som både kvalitetssikrer personvern, universell utforming og er tydelig på hvordan læremidlet gjenspeiler fagets læreplan.
Vi har også vært den tydeligste stemmen på at den digitale infrastrukturen ikke er god nok på altfor mange skoler. Medlemmer melder inn, slik at vi har trygghet i møte med sentrale skolemyndigheter.
Vår egen medlemsundersøkelse viser også at 40 prosent ikke styrer nettilgangen i sitt eget klasserom. Den situasjonen gir ikke den nødvendige autoriteten læreren skal ha i klasserommet. Læreren har ansvaret og er den som skal bestemme til slutt, også over tilgangen til internett i timene. Det sier seg egentlig selv, men ikke desto mindre viktig er det at vi sier det.
Overraskelsen ChatGPT
For ett år siden overrasket tekstroboten ChatGPT oss alle. Lektorlaget tok umiddelbart tak i det nye og oppsøkte ulike miljøer for å få best mulig kunnskap, slik at organisasjonen kunne ha gode diskusjoner om hva dette ville bety. Vi utfordret kunnskapsministeren til å sette nødvendige og gode rammer for nye digitale verktøy som ChatGPT.
Et år etter venter vi fremdeles, mens skoler, kommuner og fylker landet over utvikler sine egne strategier for å håndtere den nye versjonen av kunstig intelligens. At denne jobben skal gjøres på hundrevis av forskjellige måter, er langt fra bra nok. Og mange steder blir ikke engang jobben gjort.
60 prosent av respondentene i vår medlemsundersøkelse hadde ingen føringer fra skolen når det gjelder bruk av dette verktøyet. Det er en stor utfordring, både når det gjelder elevenes personvern og for den norske enhetsskolen. Denne utfordringen må vi spille en viktig rolle i å løse.
Fraværsgrense og eksamen igjen under press
Fraværsgrensen og eksamen står igjen under press. Da er Lektorlagets tydelige stemme igjen viktig. Ofte er vi de eneste som utfordrer de vage ideene om å erstatte en eksamensform som er lik for alle elever med standpunktmetoder som langsvarsoppgaver og mappevurdering.
Her kjemper vi både mot politikere som tror at å fjerne eksamen er bra for elevene, og byråkrater som synes det er gøy å finne på noe nytt. At det er noe nytt, tillegges en egenverdi. Da er det viktig at vi alle sammen tydelig forklarer betydningen av å ha en ekstern vurdering av samme oppgave i hele landet. Det er også et spørsmål om elevenes rettigheter.
I arbeidet for å sikre kvalitet i sluttvurdering er det mange i Lektorlaget som har vært i sving over flere år. Jeg har lyst til å trekke frem Rune Haukeland fra fagutvalg for matematikk som deltok i Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe som skulle jobbe med to-delt eksamen. Rune kjempet, ofte alene, mot reformvillige byråkrater, men klarte med sine argumenter og sin erfaring å få med seg hele arbeidsgruppen på at det er viktig å teste elever også uten hjelpemidler. Vi kan takke Rune for at vi fortsatt har todelt matematikk-eksamen.
Det er også verdt å nevne at Lektorlaget advarte tydelig departementet lenge før vårens kaotiske eksamensgjennomføring – først mot en heldigital eksamen, og deretter om at det er helt nødvendig med papirstøtte. Vi håper og tror at Utdanningsdirektoratet tar med seg en lærdom fra vårens eksamensavvikling. Vi har i hvert fall bidratt til å gi viktige innspill til hva som må forbedres før våren 2024.
Lektorlaget i offentlig utvalg
I denne landsmøteperioden har vi hatt en spesielt kunnskapsrik representant inn i et offentlig utredningsarbeid. I forrige uke kom NOU-en om kvalitetsutvikling i skolen. Den vil legge mye av grunnlaget for den videre utviklingen av skolene våre.
Vår fagpolitiske sjef, Wenche Bakkebråten Rasen, har i god lektorlagsånd kjempet for at faglighet skal stå sterkt også i vurderingsarbeidet. Hun har protestert høylytt mot forslaget om å skrote eksamen i grunnskolen. Det er en viktig jobb som neppe noen andre ville gjort om ikke Wenche var der.
Nedgang i lektorutdanningene
Politikerne bekymrer seg over den tydelige nedgangen i søkningen til lærer og lektorutdanningene. Vårt svar er at kommuner og fylkeskommuner må jobbe for å beholde sine lektorer for å kunne rekruttere nye. Når lektorenes arbeidsforhold bedres, når vi lønnes godt og får myndighet, tid og rom til å utøve det ansvaret vi er gitt, da vil elevene merke dette, og flere vil søke seg til lektoryrket.
Lønnsoppgjør 2022 og streik
Denne landsmøteperioden har båret sterkt preg av at vi har vært en organisasjon i streik. Da det ble klart under oppgjøret i 2022 at KS ikke ønsket å prioritere de høyt utdannede lektorene med lang erfaring, ble streiken uunngåelig for Norsk Lektorlag.
Hele organisasjonen ble mobilisert, og vi brukte mye ressurser på den over 100 dager lange streiken. Vi opplevde et rekordstort engasjement og støtte fra medlemmene i denne perioden. Og vi har lært en hel del – som vi definitivt også tar med oss videre hvis og når det skulle være nødvendig å streike igjen.
Jeg er veldig stolt over å lede en organisasjon hvor vi har så mange flinke folk i hele landet som kan brette opp ermene. Jeg ble imponert over lokale streikeledere som tok rollen som lokale talspersoner og som holdt streiken i gang gjennom mange uker. Tusen takk til dere, og til alle de medlemmene som var ute i streik.
Jeg skal innrømme at jeg var skuffet og forbanna da streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd, og det tror jeg mange av dere var også. Vi er fortsatt sterkt uenige, og derfor har vi påklaget vedtaket til ILO.
I ettertid kan vi likevel se at streiken satte viktige spor. Nok en gang ble det tydelig hvor stor betydning den jobben som gjøres hver eneste dag i klasserom over hele Norge. Uten lektorer stopper Kunnskaps-Norge! Resultatene av streiken så vi tydelig i mellomoppgjøret i 2023.
Jeg vil takke alle fylkeslagene som drev en aktiv lokal påvirkning mot lokale beslutningstakere – det er de som gir KS-ledelsen mandat i forhandlingene. Det resulterte i et mellomoppgjør som ga en tydelig prioritering av de høyest utdannede med lengst erfaring, blant annet erfarne lektorer, og en total ramme på 5,4 prosent. Et godt, og ikke minst viktig resultat.
Men vi er ikke i mål! Vi må fortsette med en lokal og sentral jobb for å få et helt nytt lønnssystem som på sikt vil gavne våre medlemmer og gi oss det lønnsløftet vi fortjener.
En mer fleksibel arbeidstidsavtale
Lønn er viktig – men noe som også engasjerer de aller fleste, er arbeidstid.
Januar 2022 fikk vi gjennomslag for en avtale i KS som gir rom for mer fleksibel arbeidstid, gir oss drøftingsrett på innhold i planleggingsdager og som slår fast at undervisning er kjerneoppgaven i skolen. Fremover blir det viktig å hjelpe arbeidsgiverne til å forstå hvordan avtalen skal praktiseres. Nye sentrale forhandlinger er i gang og Lektorlaget skal ut på en aldri så liten Norgesturne i 2024 for å kurse våre tillitsvalgte i avtalen og lokale forhandlinger.
La det være klokkeklart: Det er arbeidstidsavtalen som legger premissene og definerer tidsbruken. Skoleadministrative systemer må tilpasse seg den arbeidstidsavtalen som gjelder til enhver tid, og ikke omvendt.
Det er derfor Norsk Lektorlag har bidratt til at partene har fått en arena for samhandling med fylkesutdanningsdirektørene om Visma InSchool. Denne arenaen er avgjørende for å adressere utfordringene dette skoleadministrasjonssystemet har bidratt til, også når det gjelder tolkning av arbeidstidsavtalen.
Delseier i Oslo
Vi kan også sjekke av en delseier i Oslo kommune da vi endelig fikk forhandlingsrett i arbeidstidsavtalen på skolene. Oslo er som kjent et eget tariffområde, der våre tillitsvalgte har langt svakere rettigheter enn i KS-området. Etter en lang kamp for å få gjennomslag, hvor vi i årevis har møtt motstand og døve ører, fikk tillitsvalgte rett til å forhandle om egen arbeidstid på arbeidsplassen.
Vi kjemper fortsatt for å få flere og bedre rettigheter for våre tillitsvalgte lokalt og sentralt i Oslo kommune. Vi håper at erfaringene på skolene fører til at det åpnes opp for mer demokratiske ordninger.
Nærhet til medlemmene
Norsk Lektorlag er stolt av å være nær våre medlemmer. Alle skal få raskt hjelp og rådgivning når de trenger det. Vi målbærer våre medlemmers syn i skolepolitikken, og vi alltid ha ører, øyne og hjertet i skolen. Medlemsundersøkelsen fra januar 2023 viser at det fortsatt er slik at medlemmer velger Lektorlaget fordi de er lektorer og nettopp på grunn av denne lektoridentiteten.
Den blir det viktig at vi holder på. Vi er den eneste fagorganisasjonen som organiserer bare lektorer. Det gir oss en unik mulighet til å spisse oss på de sakene som betyr mest for våre medlemmer. Det er også gledelig at hele 86 prosent av de som har vært i kontakt med Norsk Lektorlag for å få rådgivning i arbeidsforholdet, svarer at de er tilfredse eller svært tilfredse med vår medlemsoppfølging. Det er medlemmene vi er til for, og derfor er det godt å få tilbakemeldinger om at de er fornøyde.
Denne høsten har det vært rekordpåmelding på våre tillitsvalgtkurs, og vi har for første gang også måtte etablere en egen venteliste. Vi er opptatt av å kurse tillitsvalgte best mulig for at dere skal kunne hjelpe medlemmene våre lokalt. Vi har hatt 21 kurs for rundt 750 tillitsvalgte i løpet av perioden.
Vi får mange henvendelser, men ytterst få ender i retten. I denne perioden har vi valgt å bistå en lektor som hadde en rekke eldre elevklager rettet mot seg, og ble sagt opp. Saken ble påklaget helt til Høyesterett, der ble anken fra arbeidsgiver avslått. Dette ble en viktig prinsipiell seier, siden få skolemiljøsaker trekkes for retten. Lektoradvokatene står til deres disposisjon hele landsmøtet.
Vi har mange dyktige tillitsvalgte som hjelper medlemmer med stort og smått gjennom hele året. Det er alltid farlig å trekke frem noen – men bare for å vise variasjon i hvordan tillitsvalgte bidrar på ulikt vis:
Anette Lunheim (fylkesleder i Møre og Romsdal, red. anm.), du samlet og dokumenterte timekutt på skolen og brukte ytringsfriheten din og informerte folk gjennom media. Det likte fylkeskommunen dårlig, og mente det ikke var riktig det du sa. Du lot deg ikke skremme, men har valgt å ta diskusjonen om dette med fylkeskommunen videre. Hele tiden har du sagt: «Jeg kan dokumentere dette».
Under streiken forsøkte arbeidsgiver å være kreativ på en skole som var rammet av streik. Hovedtillitsvalgt Geir Haagensen i Steinkjer kommune avverget at våre medlemmer ble omplassert til barneskolen.
I Oslo klarte tillitsvalgt Knut Landet etter flere år med mas å få på plass frostet glass på arbeidsrommene på skolen.
På Hadeland hjalp tillitsvalgt Hanne Hovda et medlem å få godkjent tidligere praksis som ansiennitet, tilbakedatert fra 2014 og mellomlegget utbetalt.
Fylkesleder Jon Olav Lindbekk er en av de som orker å stikke hodet inn i vepsebolet «Status lærer» og tar en aktiv rolle med å kommentere og nyansere saker i Lektorlagets ånd.
Og sist, men ikke minst var det så gøy at Leif Johannes Omland sammen med Rogaland fylkesstyre troppet opp utenfor KS’ strategikonferanse i Rogaland med flyers som ble delt ut til lokalpolitikerne før de skulle inn og bestemme hvilke yrkesgrupper som skulle prioriteres. Dette ble lagt merke til – også av KS.
Flere HTVer i kommunene
I denne perioden har Lektorlaget også hatt en strategi med sikte på å få plass HTV-er i kommunene. Fylkeslederne, med deres lokalkunnskap, har blitt spurt om å finne kandidater og gjennomføre valg. Her har mange bidratt – men jeg ønsker å trekke frem Morten Trudeng, fylkesleder i Viken fylkeskommune, som tidlig i høst klarte å få på plass fire nye hovedtillitsvalgte i fylket sitt.
På den måten fikk et syttitalls medlemmer en hovedtillitsvalgt som kan representere dem i de kommende lokale lønnsforhandlingene høsten 2024. Jeg er overbevist om at de 70 lærerne vil oppleve det som svært viktig i årene som kommer.
Fremover
Nå er vi samlet her i dag og sammen skal vi bidra til å bringe Lektorlaget fremover. Landsmøtet er vårt politiske verksted.
Vi skal blant annet bli enige om hvilke saker som skal prioriteres i neste landsmøteperiode.
Vi skal svare på bestillingen fra forrige landsmøte om hva Lektorlaget mener om gruppestørrelsene i skolen.
Og vi skal oppdatere utdanningspolitisk program i lys av den nye opplæringsloven, og ikke minst at digitaliseringen har tatt et kvantesprang siden verktøy med kunstig intelligens har gjort sitt inntog i skolen.
Jeg gleder meg til å komme i gang med dette viktige arbeidet. Vi har mye vi skal få gjort, så la oss sette i gang.
