Utydelig forslag om fysisk inngripen i skolen

Lektorlaget har gitt et høringssvar til forslag til regler om avverging av skade og bruk av inngripen. Dette er en del av den nye opplæringsloven som skal tre i kraft fra høsten 2024.

• Lektorlagets høringssvar til forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven (lenke).
• «Regjeringen ønsker å lovfeste regler for bruk av fysisk inngripen» (lenke til nettsak)

– Hva som er lovlig inngripen for en lærer for å avverge skade, må defineres tydeligere. Regjeringens forslag går ikke langt nok i å rydde i gråsonene knyttet til skadeforebygging, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Hun viser til at det eneste nye i forslaget, er lovregulering av straffelovens eksisterende bestemmelser om nødverge og nødrett.

– Grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er fortsatt uklare. Departementets høringsnotat tydeliggjør ikke de vanskelige grensesituasjonene lærere står i jevnlig, sier Nyhuus.

Lektorlaget mener ulike kategorier av lovlig inngripen må synliggjøres enten i lovtekst, forskrift eller veiledning.

Etterlyser kategorier av lovlig inngripen

Lektorer melder at vold og trusler ofte oppstår i situasjoner med grensesetting eller i korrigeringssituasjoner. Det er i disse situasjonene de fleste påstander om krenkelse kommer opp. Lektorlaget mener det må være tydelig hvor grenseoppgangene går når enkeltelever må korrigeres.

Norsk Lektorlag støttet Nordrum-utvalgets forslag til et nytt kapittel i opplæringsloven. Kapittelforslaget omfattet både tvangen som faktisk brukes i skolen for elever med vedtak om individuell tilrettelagt opplæring (tidligere spesialundervisning), nødretts- og nødvergesituasjoner, og situasjoner hvor elever må korrigeres for å unngå en uholdbar undervisningssituasjon.

– Disse elementene mangler i regjeringens lovforslag, sier Nyhuus.