Regjeringen prioriterer ikke skolen

Fylkene og kommunene varsler at de sliter med å tilby de tjenestene de skal. Kommuner planlegger for å legge ned barne- og ungdomsskoler, og fylker planlegger for å legge ned linjer eller videregående skoler.

«Alle skal ha et godt skoletilbud,» sa finansministeren i finanstalen i Stortinget i dag.

Regjeringen foreslår blant annet 6,8 mrd mer i frie midler til kommunene og mer i frie midler til fylkeskommunene.

– Nå må lokalpolitikerne være sitt ansvar bevisst og styrke fellesskolen. Lektorlaget jobber for at kommuner og fylker skal bruke mer av de frie midlene på skolene våre, sier Nyhuus.

Nytt, bredere kompetansehevingssystem

Regjeringen foreslår også å endre kompetanseutviklingssystemet for de som jobber i skolen. Denne vil de fase inn fra høsten 2025. De vil blant annet redusere permisjon med lønn for å ta videreutdanning fra dagens 37,5 prosent til 25 prosent for å ta 30 studiepoeng.

– Det opprinnelige forslaget fra utvalget var 20 prosent, så vi er glade for at reduksjonen har blitt mindre.

Nyhuus mener det nye kompetanseutviklingssystemet likevel er en forverring for lærere og lektorer som ønsker videreutdanning.

– Politikerne snakker så fagert om å styrke rekrutteringen av kvalifiserte lærere til skolen. Da må man kunne tilby faglig kvalifiserte lærere og lektorer tilgjengelig og relevant kompetanseheving.

Beholder unntak for kompetansekrav

Regjeringen vil beholde det varige unntaket for kompetansekrav for alle lærere tilsatt før 1.1.2014 eller allmennlærerutdannede.

– At regjeringen sier at kompetansekrav for undervisning skal bli stående, innebærer at de ikke innfører krav for undervisning i for eksempel praktisk-estetiske fag i grunnskolen. Dette henger ikke sammen med at regjeringen sier den vil styrke de praktisk-estetiske fagene. Dette kommer vi til å understreke i høringen om ungdomsmeldingen på Stortinget i morgen, sier Nyhuus.

Les Lektorlaget og Creos innlegg i Aftenposten om kompetansekrav her (lenke)