Regjeringen ønsker å lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen
– Det er svært viktig å få tydeliggjort grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade. Dagens regler er uklare, og det skaper stor usikkerhet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.

Publisert
Skrevet av redaksjonen
Onsdag 31. mai kom den varslede høringen om regler om avverging av skade og bruk av inngripen. Dette er en del av den nye opplæringsloven som skal tre i kraft fra høsten 2024.
– Helt overordnet ønsker vi dette velkommen. Dette har Norsk Lektorlag også gitt innspill på i vår høringsuttalelse til Opplæringsloven i 2021, sier leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus.
Regler om tvang, avverging og skadeforebygging
Norsk Lektorlag har vært tydelig på at loven må inneholde regler som handler om både tvang, avverging og skadeforebygging.
– Dette forslaget tar bare stilling til avverging av skade mot person eller eiendom, men ikke skadeforebygging. Nordrum-utvalgets forslag om at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot elever også for å holde ro og orden i klasserommet for de øvrige elevene, er viktig. En slik inngripen kan være nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. Departementet har ikke foreslått å inkludere dette. Vi mener at forslaget er godt og bør tas inn i regelverket, sier Nyhuus.
Eskalering kan ende i voldssituasjoner
I høringen fra regjeringen heter det blant annet at «forstyrrelser og uro i utgangspunktet må håndteres med en faglig-pedagogisk tilnærming» , og at «å bruke fysisk makt i slike situasjoner ikke er løsningen».
– Norsk Lektorlag mener det er viktig å ta innover seg at eskalering av uro fra utagerende elever i klasserommet kan ende i voldssituasjoner. Det handler også om å trygge at alle elevene får et godt læringsmiljø og den undervisningen de har krav på. Det kan være tilfeller hvor det ikke er tilstrekkelig med en faglig-pedagogisk tilnærming, sier Nyhuus.