Økning i frie midler til kommunene må komme skolene til gode

I dag ble revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen lagt frem. Kommunene og fylkeskommunene forespeilet mellom 4,2–4,9 milliarder kroner i økte frie inntekter i 2026. Etter justering for økte demografikostnader tilsvarer dette kun 1,3 til 2 milliarder kroner i reell vekst.

– I et budsjett på godt over 500 milliarder, er dette rett og slett ikke godt nok. Vi er skuffet over at regjeringen ikke i større grad anerkjenner de økonomiske utfordringene som mange kommuner og fylkeskommuner står i. Når flere kommuner sliter med å levere lovpålagte tjenester, blir skolene ofte blant de første som rammes, sier Nyhuus.

Skolene kuttes først

En undersøkelse fra Norgesbarometeret tidligere i år viste at skole er det budsjettområdet flest kommuner planlegger å kutte i for 2025.

– Økningen i frie midler må i større grad øremerkes utdanning. Skolene trenger et økonomisk løft for å sikre elevene kvalitet i opplæringen og de ansatte forutsigbare arbeidsvilkår, sier Nyhuus.

Hun viser til at regjeringen i sin egen rekrutteringsstrategi for lærerutdanning og læreryrket 2024–2030 peker på at økonomiske rammer er en viktig årsak til rekrutteringssvikten i sektoren.

– Mange unge velger bort lærerutdanningene, og vi risikerer å miste godt kvalifiserte lærere og lektorer som følge av lokale kutt og nedleggelser. Dette er svært alvorlig for fremtidens skole, sier hun.

– God utdanning er vår viktigste investering for fremtiden. Skal vi lykkes med å få flere inn i arbeidslivet, må flere lykkes i skoleløpet. Det krever kvalifiserte lærere og lektorer i alle klasserom, i hele landet, sier Nyhuus.

Etterlyser et nødvendig løft for læremidler

Regjeringen foreslår i revidert budsjett 12 millioner kroner til innkjøp av skolebibliotekbøker.

– Vi hadde forventet en større satsing på læremidler. Arbeiderpartiet har selv vedtatt på sitt landsmøte at alle elever skal sikres tilgang til flere fysiske skolebøker. Vi håper Stortinget følger opp og gir skolene et reelt løft, med midler til både trykte og digitale læremidler. I en tid preget av feilinformasjon og kunstig intelligens er investering i kunnskapsgrunnlaget viktigere enn noen gang, avslutter Helle Christin Nyhuus.