Norsk Lektorlags landsmøtesaker 2023

Landsmøtet er det høyeste organet til Norsk Lektorlag og holdes hvert annet år. 23. og 24. november kommer 66 delegater til Oslo fra alle landets fylker, i tillegg til sentralstyret og fem representanter fra Lektorstudentene.

– Jeg ser veldig fram til tre dager sammen med delegater fra hele landet, sier Helle Christin Nyhuus.

Lektorlagslederen stiller til gjenvalg og er klar for to nye år.

– Det er mange spennende saker som skal opp til diskusjon. I 2021 var det tariffpolitikken som tok mye plass, og i år er det utdanningspolitikken som løftes mest frem, forteller hun.

• Her finner du landsmøtedokumentet (pdf)

Justeringer i utdanningspolitisk program

For fire år siden ble det vedtatt et helt nytt og ganske omfattende utdanningspolitisk program. Nå er det tid for å justere.

– Det er mye som endres på fire år. Ikke minst har kunstig intelligens fått en helt annen plass i norsk skole enn i 2019, så vi må ha en gjennomgang på hva som er Lektorlagets politikk på dette området. Andre punkter i programmet har vi fått gjennomslag for, og de kan kvitteres ut. I tillegg skal vi svare på bestillingen fra forrige landsmøte om hva Lektorlaget mener om gruppestørrelsene i skolen, sier Nyhuus.

Mange innsendte forslag

Det er kommet inn 24 saker fra medlemmer og fylkeslag som de ønsker tatt opp på landsmøtet. Her er det et stort spenn i hva man ønsker å ta opp, som inkluderer blant annet disse sakene:

Prioriterte saker i 2024–2025

Hva skal være hovedprioriteringene i 2024 og 2025? Arbeidstidsavtalen, nytt lønnssystem, medlemsvekst eller metodefrihet? Landsmøtet skal ta stilling til hva organisasjonen skal jobbe spesielt med i neste toårsperiode.

– I tillegg vil vi gjerne ha tilslutning fra landsmøtet til at vi skal legge en mer langsiktig strategi, og at vi setter i gang en diskusjon om hva Lektorlaget skal være i 2030, sier Nyhuus.