Leder Helle Christin Nyhuus åpnet Lektorlagets landsmøte med sin landsmøtetale.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Kjære delegater,
Landsmøtet er mer enn en dato i kalenderen. Det er her vi markerer slutten på en periode, og hvor vi sammen skal stake ut kursen videre for Lektorlaget.
Vi har til felles at vi kjemper for en skole hvor alle elever møter kvalifiserte lektorer som underviser med trygg faglig forankring. Og ikke minst kjemper vi for at alle våre medlemmer skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår.
Det er inspirerende å se en fullsatt sal med engasjerte delegater. Landsmøtet handler ikke om enkeltpersoner. Det handler om oss som organisasjon, og om hva vi sammen kan få til.
Vi skal diskutere mange spennende saker i de to neste dagene: Vi skal vedta en ny strategi, og vi skal revidere vårt tariffpolitiske program, og vi skal behandle mange innkomne saker. Det er bare å brette opp ermene.
Dette har vi oppnådd i perioden
Før vi ser fremover og setter nye mål, må vi tillate oss å se tilbake på hva vi faktisk har fått til siden sist vi var samlet.
Landsmøtet i 2023 vedtok tre hovedprioriteringer: Vi skal jobbe for konkurransedyktige arbeidsvilkår, vi skal være en tydelig stemme i utdanningspolitikken, og vi skal være den foretrukne fagforeningen for lektorer.
Sentralstyret har arbeidet innenfor de rammene som forrige og tidligere landsmøter har vedtatt. Det legger føringer på bruk av ressurser og arbeidsbetingelser.
Her er noen av de viktige sakene vi har jobbet med i denne landsmøteperioden.
Konkurransedyktige arbeidsvilkår
La meg begynne med det som kanskje opptar flest av oss aller mest i hverdagen, nemlig lønns- og arbeidsvilkår.
KS har i de siste årene vært svært opptatt av helse og beredskap, og kanskje i noe mindre grad vært villig til å prioritere skole. For Lektorlaget har det vært helt avgjørende at lektorer skal få reallønnsvekst. Prioriteringskampen mellom de høyt og lavt utdannede i kommunesektoren merkes godt når man går inn i tariffoppgjørene. Heldigvis har vi etter flere år med stillstand, fått gjennomslag både i 2024 og 2025 for reallønnsvekst, som har gitt økt kjøpekraft til våre medlemmer.
Mange av våre hovedtillitsvalgte klarte å forhandle seg fram til gode resultater for våre medlemmer i de lokale forhandlingene i fjor, spesielt i fylkeskommunene. I tillegg har mange fått til lønnstillegg i særskilte forhandlinger for våre medlemmer lokalt. Jeg vil rette en ekstra takk til alle våre tillitsvalgte som jobber for sine medlemmers lønnsvilkår!
Oslo kommune står i en særstilling tariffmessig. Kommunen har en egen avtale med egne bestemmelser. Sammen med Akademikerne kjemper vi for å få rettigheter i en udemokratisk avtale som er over 23 år gammel. Vi var nære på gjennomslag ved forrige tariffoppgjør, og har høye forventninger til hva vi vil få til ved hovedoppgjøret neste år.
Er det noe jeg vet engasjerer, så er det arbeidstid. Vi har i dag en arbeidstidsavtale som fungerer godt når den praktiseres riktig, selv om det alltid er rom for forbedringer. I arbeidstidsforhandlingene rett etter forrige landsmøte ble vi enige om tekster om blant annet teknisk undertid. Våre tillitsvalgte rapporterer at det ga en tydelig forbedring med større forutsigbarhet og forbedret praksis lokalt.
Vi skal i gang med nye arbeidstidsforhandlinger mandag morgen kl 09.00. [MT3.1] Som sikkert mange har fått med seg, så er KS tydeligere enn tidligere på at de ønsker arbeidstidsavtalen til livs, på lektorene og lærernes bekostning.. Vi kan ikke forvente annet enn at årets arbeidstidsforhandlinger vil bli svært krevende. Dette skal jeg komme tilbake til.
Lektorlaget er ikke størst, men i utdanningspolitikken har vi klart å få en posisjon hvor vi blir lyttet til. Tilbakemeldinger fra omdømmeundersøkelsen hvor sentrale politikere fra flere partier, samt, KS, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet var klare på at vi blir oppfattet som faglig sterke og at vi bokser over egen vektklasse.
Det har vært en svært travel periode innen saksfeltet skole og utdanning. Vi har jobbet både gjennom formelle og uformelle kanaler for å sette Lektorlagets tydelige avtrykk på det som blir vedtatt i Stortinget som berører skole og utdanning.
Lektortittelen reddet
Identitet og profesjonsstolthet er avgjørende for oss lektorer. Derfor har kampen for å bevare lektortittelen vært så viktig.
I alle medlemsundersøkelser Lektorlaget har hatt om årsaker til medlemskap, er det særlig en ting som peker seg ut. Det er lektoridentiteten.
Før sommeren 2024 ble forslaget om å fjerne stillingstitlene i opplæringsloven sendt ut på høring. Hele 30 av 39 høringsinstanser støttet å fjerne stillingstitlene i teksten, blant annet Utdanningsforbundet, men Utdanningsdirektoratet endte til slutt på at stillingstitlene skulle bli stående.
Dette skjedde ikke tilfeldig.. Her jobbet vi intenst i kulissene, og hadde hyppig politisk kontakt med statsråden for å påvirke. Vi er glade for at statsråden valgte å støtte oss. Lektortittelen er ikke bare en symbolsak for Lektorlaget. Det er viktig å sikre flere steder enn i tariffavtalene, at elevene skal undervises av utdannede lærere, adjunkter og lektorer.
Eksamen
På samme måte som lektortittelen er et symbol på vår faglighet, er eksamen et symbol på kvalitet og ekstern og rettferdig vurdering i skolen. Også her har vi stått i viktige kamper i denne landsmøteperioden. Dessverre er ikke alle enige med oss i at eksamen er viktig. Enkelte politikere og byråkrater ønsker å endre eksamen – og noen har til og med tatt til orde for å fjerne skriftlig eksamen og erstatte den med andre vurderingsformer.
Forslaget fra et flertall i Kvalitetsutviklingsutvalget om å fjerne eksamen i grunnskolen, falt ikke i god jord hos kunnskapsministeren. Lektorlagets representant i utvalget kjempet lenge alene der om å bevare eksamen i grunnskolen.Flere av våre fylkesledere forsvarte eksamen på de regionale høringskonferansene. Statsråden skar igjennom og fredet eksamen for ungdomsskolen.
Vi er glade for at vi ble lyttet til. Men kampen om å beholde eksamen er på ingen måte ferdig.
Fraværsgrensen
Fraværsgrensen har også vært et hett tema i perioden. Den har ført til at flere elever har vært mer til stede på skolen, og til at de svakeste elevene har fått bedre karakterer.
AUF fikk flertall på landsmøtet tilbake i 2023 om å skrote fraværsregelen. Det viste seg å være litt vanskeligere enn Arbeiderpartiet nok hadde tenkt. Et statsrådsbytte og en høringsprosess senere hadde ingen av de foreslåtte modellene for nye fraværsregler fått gehør.
Lektorlaget er fornøyd med at 10 prosentregelen ble beholdt og alt fravær ble ført på vitnemålet. Vi hadde riktignok flere forslag i vår modell som kunne gjort reglene enda bedre.
Dessverre får vi tilbakemeldinger om at praktiseringen nå er uklar og kan oppleves belastende. Det at fraværet også øker, gjør at det må igangsettes flere tiltak. Dette arbeidet er vi påkoblet, og kommer til å jobbe hardt for å få en fornuftig fraværsgrense.
Gruppestørrelse
På landsmøtet i 2023 ble det vedtatt at gruppestørrelsen på ungdomsskolen og studieforberedende utdanningsprogram ikke må overstige 27 elever. Det første vi gjorde var å legge inn krav i arbeidstidsforhandlingene direkte knyttet til klassestørrelser. Dessverre fikk vi ikke direkte gjennomslag for vårt krav, men vi fortsetter å jobbe, også via andre kanaler.
Lektorlaget har formidlet budskapet om klassestørrelse i all kommunikasjon både i media, i debatter og på konferanser hvor dette har vært passende. Da jeg ble utfordret om gruppestørrelse i NRK nå i høst la jeg sentralstyrets innstilling til grunn om forslaget fra Møre og Romsdal om å sette et makstak på 24. Der andre er opptatt av en lærernorm som tåkelegger problemstillingen, må vi være tydelige på at det er antall elever i klassen som har noe å si, både for de som underviser og for de som sitter i klasserommet.
Fysiske bøker, digitalisering og KI
For å sikre kvalitet i undervisningen, må vi også ha gode rammebetingelser – både når det gjelder oppfølging av elever og tilgang på læremidler. Lektorlaget etterlyser penger til læremidler i statsbudsjetthøringene årlig. Det bør lyse noen røde lamper hos politikerne når Riksrevisjonen nylig bekreftet det vi har varslet om over tid: Det mangler læremidler i skolen
Til tider har Lektorlaget fått en merkelapp som konservativ fordi vi har vært opptatt av fysiske lærebøker. Det lever vi godt med.Vinden er imidlertid i ferd med å snu. Spørsmålet er om kommuner og fylkeskommuner er villige til å prioritere dette, så lenge budsjettene er stramme.
Vi er også blitt kalt for bakstreverske da vi ikke kun omfavnet mulighetene med kunstig intelligens, men også pekte på utfordringene.
Vi vet ikke rekkevidden av hva KI vil bety for utdanning og opplæring ennå. Lektorlaget var tidlig på ballen da ChatGPT ble tilgjengelig for allmennheten. Vi ba om tydelige retningslinjer og verktøy for å kunne skjerme elevene. Vi har også videreformidlet en stor bekymring fra våre medlemmer om at vurdering har blitt “KI-detektivarbeid.”
Det vi trenger i mellomtiden er KI-sikre verktøy, opplæring og mer tid til vurdering. Og det er kanskje ikke så rart at mange universiteter har sluttet med å ha hjemmeeksamen?
Her virker det som regjeringen er handlingslammet og arbeidet har stoppet helt opp. KI handler kun om muligheter og effektivisering. Og det er skremmende å se hvor mange offentlige instanser og konsulentselskaper som har overlatt rapportskrivingen til KI. Når man ikke har kunnskap nok til å vurdere om det som kommer ut fra en språkmodell er riktig, kan det også bli direkte farlig.
Hva skjer dersom elevene ikke lenger får trening i å skrive egne tekster? Hva skjer med kunnskap, kritisk tenkning og kildekritikk? Vi undres over hvor lite politikerne frykter denne utviklingen – for hvem vil bli sittende med ansvaret? Jeg er redd for at det blir overlatt til oss som står i klasserommene.
Videreutdanning
En av de store reformene denne perioden er etter- og videreutdanningsreformen. Regjeringen har nå innført et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og opplæring for voksne.
Forskjellen fra tidligere ordninger er at den nye ordningen inkluderer mange flere yrkesgrupper i skolen enn lærere.
Utfordringen slik vi ser det, er at en ordning som favner så bredt, samtidig som det ikke gis et økonomisk kraftløft, ikke vil gi et bedre tilbud til lektorer og lærere. Dette har vi protestert på gjennom hele prosessen, og nå sist i statsbudsjetthøringen på Stortinget, og dette vil vi også følge opp videre.
Kunnskapsdepartementet har sammen med partene blitt enige om prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole. Det er bra at profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere videreføres og at tilskuddsordningen økes. Dette har vi kjempet hardt for. Lektorlaget har også bidratt til at veiledningen av nyansatte også skal gjelde nyansatte i videregående opplæring. Det skulle bare mangle.
En mer praktisk skole
Motivasjon og læring handler også om hvordan vi organiserer undervisningen. Regjeringen la frem en stortingsmelding om praktisk læring for 5.-10 trinn høsten 2024.Alle politikere elsker å snakke om hvor gøy skolen skal bli når elevene skal få jobbe mer praktisk og derfor skal skolene få mer utstyr. Det de glemmer å si noe om, er at alle fag – også de teoretiske fagene – har praktiske metoder.
Det er tankevekkende at 90 prosent av respondentene som svarte på medlemsundersøkelsen vår i fjor, var enige i påstanden om at store klasser hindrer dem i å bruke praktiske metoder. Med andre ord: Praktisk undervisning handler ikke alltid om bare utstyr – det handler om å ha nok kvalifiserte lærere i alle fag, og ha små nok grupper til at det blir gjennomførbart. Flere av våre medlemmer har dessuten meldt tilbake at de har brukt penger fra egen lomme til elevers bussbilletter for å få klassen sin ut av klasserommet en dag. Sånn kan det ikke være.
Trygg arbeidsplass og læringsmiljø
Men for at undervisningen skal lykkes, må skolen og klasserommet være trygt – både for elever og lærere. Derfor har vi vært opptatt av tydelige regler for håndtering av uro og vold i skolen.
Mange politikere har de siste årene snakket om at læreren må være sjefen i klasserommet. Det at opplæringsloven nå har tydeligere regler for hvordan en lærer kan håndtere urolige elever, også de som bare er verbalt urolige, er bra. Dette har vi gitt innspill på i høringer og politiske samtaler, etter mange tilbakemeldinger fra lærere som har blitt anklaget for å krenke elever fordi de enten har fysisk ført utagerende elever ut av klasserommet, eller har gitt elever tydelige beskjeder.
Vold og uro er en utfordring mange steder. Arbeidsmiljøperspektivet blir ofte glemt. Det er klart at skolen skal være trygg for elevene, men den må også være trygg for lærerne. Her er tiltak som deling av voldshistorikk viktig. Bare hendelser i Oslo det siste halve året, viser at det er svært viktig at de som står i klasserommet får informasjon om elever som er utagerende og trenger spesiell oppfølging.
Dette var noen av de utdanningspolitiske sakene som har preget perioden.
Medlemsvekst og organisasjon
Alt dette arbeidet – både politisk og faglig – hadde ikke vært mulig uten et sterkt lag i ryggen. Lektorlaget er ikke et soloprosjekt. Vi er et lag som jobber sammen mot felles mål. Vi er representert i alle fylker og på stadig flere skoler. Hele laget må bygge allianser for å styrke muligheten for å få gjennomslag. I dette arbeidet drar vi fordeler av å være en medlemsnær organisasjon. Våre tillitsvalgte står i klasserommet.
I denne landsmøteperioden har vi gjort mye for å styrke laget.
Sentralstyret er Lektorlagets øverste styrende organ og har det overordnede ansvaret for organisasjonen i perioden mellom landsmøtene. Sentralstyrets skal med andre ord sørge for at landsmøteprioriteringer og vedtatte saker blir fulgt opp.
I denne perioden har sentralstyret jobbet aktivt må å utvikle seg til å bli et politisk strategisk organ. Sentralstyret har delegert to store arbeidskrevende oppgaver til fagpolitisk utvalg og tariffpolitisk utvalg, hvor første og andre nestleder har vært ledere. Videre har vi jobbet med å styrke samarbeidet med fylkeslederne.
Fylkeslederne har tatt et stort ansvar, både med å være rådgivende i forbindelse med lønnsoppgjør, men også lokalt hvor mange har jobbet politisk opp mot fylkes- og kommunepolitikerne.
Fra Finnmark i nord til Agder i sør har fylkeslederne sørget for gode møter med fylkespolitikere og fylkesutdanningssjefer. Det har bidratt til å løfte Lektorlags politikk og gi den en lokal forankring og synlighet. Det har vært veldig gøy å få være med på reisen. Tusen takk til dere.
Takk også til våre fantastisk dyktige tillitsvalgte som står på for medlemmene våre. Trine Lise Gressløs i Østfold fikk en ekstra anerkjennelse gjennom tillitsvalgtprisen i går, men vi har mange flere som fortjener anerkjennelse. Og enda flere skal det bli. I denne perioden har vi økt fra 344 tillitsvalgte på arbeidsplassene til 413. Frem mot 2030 skal vi minst bli 500 tillitsvalgte. Alle medlemmer fortjener en tillitsvalgt.
Jeg setter stor pris på at fylkesstyrene og de hovedtillitsvalgte prioriterer den digitale halvtimen vi har som møteplass. Dette er en viktig kanal som gjør det mulig å fange opp tilbakemeldinger fra medlemmer over hele landet, og det gir et solid grunnlag for å ta sakene videre gjennom våre formelle kanaler.
Å jobbe med medlemsvekst har vært en hovedprioritering i perioden. Vårt motto er at det alltid er lov å spørre! Og nå spør vi på flere måter og på flere digitale flater. Medlemsvekst er avgjørende for vår gjennomslagskraft. Vi teller nå rundt 9400 medlemmer. Vi har vokst med mer enn 1000 medlemmer. Vekst gir mer tyngde og legitimitet i forhandlinger med arbeidsgiver og overfor KS, men også i politiske fora lokalt og nasjonalt.
Vi lovet å prioritere studentene, og har vokst i antall studentlag og studentmedlemmer. Studentenes årsmøte er blitt et mini-landsmøte. Takk til Anne Aurora og gjengen for strålende innsats.
Men også til alle tillitsvalgte og medlemmer som tør å spørre, og som bidrar til at vi etter noen år med utflating igjen er en organisasjon i vekst.
Veien fremover
Vi går inn i en periode preget av store samfunnsendringer,
Skolesektoren vil også i årene framover preges av reform på reform som stables på hverandre. Mens en fortsatt jobber med fornyelse av fagene gjennom i LK20 og LK20S i videregående, forsøker en å finne ut av hvordan meropplæringen skal foregå for elever som trenger det. Framover vil vi bli utfordret på hvordan fag- og timefordelingen i videregående skal bli, og på hvilke utdanningsprogrammer videregående bør bestå av. Vi er ikke ferdig snakka om hva studieforberedthet egentlig innebærer. Samtidig «utforsker» nasjonale skolemyndigheter hvordan de kan gjøre eksamensordningen i videregående sikrere og bedre. Og kanskje også billigere.
For grunnskolen stopper ikke endringene for en mer praktisk skole med bevilgninger til sløydbenker. Et nytt teknologifag og valgfag for 5.-7. trinn utredes, og selv om kompetansebaserte læreplaner beholdes, utvikler direktoratet nå veiledende innholdslister i norsk, samfunnsfag, musikk, KRLE, mat og helse og kunst og håndverk. Skolens rolle i å gi nye generasjoner felles referanserammer, dannelse og kunnskap, settes igjen på agendaen. Hva fellesskolen skal romme, og hvordan den best organiseres, blir sentrale spørsmål i årene som kommer.
Alt dette vil kreve mye av Lektorlaget, og vi vil framover måtte mobilisere krefter og engasjement raskt og utvikle politikk på nye områder underveis.
Kommuneøkonomien er helt sentral, og våre medlemmer merker at den er dårlig de aller fleste steder. Demografiutviklingen går feil vei, og kommunene blir pålagt stadig flere oppgaver som ikke gagner skolen. Stortinget og regjeringen bør ikke akseptere at skole stadig blir nedprioritert. De har ansvaret for at vi har en god fellesskole.
KS bruker økonomisk og demografisk press som brekkstang i mange sammenhenger, og det er sjelden de pedagogiske hensynene er styrende for endringer. Perspektivmeldingen til KS legger føringer ved at den vektlegger det at det blir flere eldre og relativt færre hender og hoder til rådighet. Men de glemmer å tenke langsiktig. Dagens elever skal en gang bli arbeidstakere, og da trenger de kvalifiserte lektorer for å danne et godt grunnlag.
Kuttene rammer skolen direkte: større klasser, færre kvalifiserte lærere, færre læremidler og nedprioritering av faglighet.
Arbeidstid
Så om ikke det er nok. Allerede førstkommende mandag går startskuddet for arbeidstidsforhandlingene. Arbeidstidsavtalen er den aller viktigste avtalen for våre medlemmer, og den legger grunnlaget for hverdagen til de aller fleste av dere.
Dere har sikkert fått med dere KS’ utspill for noen uker siden. På egne nettsider la de ut en pressemelding om at arbeidstidsavtalen for lærere har gått ut på dato. Under dekke av å vise omsorg for lærerne, ser det ut til at de nå vil binde mer tid på arbeidsplassen. Dette vil de gjøre for å legge til rette for ledelsesstyrt samarbeid og skoleutviklingsprosjekter – på bekostning av tid til egen undervisning. Dette har de kommet fram til etter en stor undersøkelse om praktisering av avtalen – der de har spurt rektorer og utdanningssjefer, men ingen lærere. Det er ikke til å tro!
Når arbeidstidsavtalen er i spill, må vi sammen kjempe for den!
Skal vi tro KS, er undervisning som kjerneoppgave, vern av arbeidstiden og lærernes autonomi under press. Det finner vi oss ikke i. Vi har ett klart budskap til KS: Ikke glem 2014! Da gikk Lektorlaget til streik mot binding av arbeidstiden og mangel på vern – vi gir oss ikke nå heller. Slaget starter mandag, men vi må forberede oss på en langvarig kamp – om nødvendig, streik.
Til slutt
Det mangler ikke utfordringer, men vi skal fortsette å jobbe frem gode løsninger for skolen, elevene og ikke minst våre medlemmer.
Dette landsmøtet er viktig. Her legger vi premissene for satsingene våre og politikken vår i det som vil bli en utfordrende periode.
Lektorlagets historie har vist at vi klarer å få gjennomslag for vår politikk når vi jobber godt sammen. Vi trenger sterke tillitsvalgte, tydelige fylkeslag og et samlet strategisk løft. Dette er ikke noe enkeltpersoner kan løse. Det må være et felles prosjekt – båret av faglighet og handlekraft. Sammen har vi vist at vi kan få til mye. Nå er det opp til oss å stake ut kursen videre – for Lektorlaget, for medlemmene og for skolen.
