Lektorlaget krever KI-oppfølging
Lektorlaget ga innspill til arbeidet med rammer for kunstig intelligens i skolen på Stortinget. – Ansvaret pulveriseres og skyves ned til enkeltlærerne, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

På møtet på Stortinget 5. februar 2026 fra venstre: Lasse Haugen (rådgiver for Ap på Stortinget), Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus, rådgiver i Venstre Malin Eidsvåg Østevik, prof. Michail Giannakos (NTNU), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), Liv Cathrine Krogh fra Landslaget for norskundervisning, Guri Melby (V), Thomas Nordgård fra Utdanningsforbundet, førsteam. Harald Eriksen (OsloMet), og Julia Eikeland (Ap).
Publisert
Skrevet av redaksjonen
– Mange av våre medlemmer opplever at deres bekymringer ikke blir tatt på alvor, og uttrykker stor frustrasjon over manglende oppfølging, sa Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus på et innspillsmøte i regi av Venstre om KI-rammer for skolen på Stortinget 5. februar.
Lektorlaget etterlyser:
- Tydelige nasjonale rammer og krav for bruk av KI i skolen
- Forpliktende oppfølging av Utdanningsdirektoratets råd
- Satsing på sikre tekniske løsninger for vurdering
- Et nasjonalt finansiert kompetanseløft i profesjonsfaglig digital kompetanse
- Reell involvering av lærerprofesjonen i utviklingen av politikk og praksis
Etterlyser oppfølging
Lektorlaget rettet søkelyset særlig mot Utdanningsdirektoratets råd når det gjelder kunstig intelligens (KI) i skolen.
– Problemet er ikke mangel på råd, men mangel på oppfølging. Når rådene ikke følges opp med krav, ressurser og systematiske tiltak, mister de reel betydning. De stiller i realiteten faktiske krav til lærerne i klasserommet, men ikke til stat og kommune, sa Nyhuus.
Advarer mot ansvarspulverisering
Hun viste til at håndteringen av KI i skolen preges av svak nasjonal styring.
– Ansvaret pulveriseres og skyves ned til enkeltlærerne. Dette forsterker usikkerheten og bidrar til store forskjeller mellom skole og klasserom, sa hun.
Nyhuus pekte også på at mangelen på tydelige rammer fra Stortinget og nasjonale myndigheter, gjør at andre aktører vil kunne sette premissene.
– Skolen risikerer å bli et forsøkslaboratorium der elever og lærere – og på sikt samfunnet – bærer risikoen, sa hun.
– Må kunne foreta sikre vurderinger
Nyhuus kom også inn på at mange lektorer og lærer er i dag usikre på om de vurderer elevenes eget arbeid eller noe generert av kunstig intelligens. Hun etterlyser blant annet sikre nettlesere.
– Å kunne foreta sikre vurderinger gjennom skoleåret, må på plass. Når vurderingene ikke oppleves som trygge og rettferdige, undergraves både læring, profesjonsutøvelse og selve tillitsforholdet mellom elev og lærer, sa hun.
Kompetanseheving
Lektorlaget mener det også trengs et kraftløft for lærernes profesjonsfaglige digital kompetanse.
– Det stilles høye forventninger til lærernes KI-kompetanse, uten at det følges opp med systematiske satsinger. En undersøkelse Lektorlaget har gjennomført viste at i underkant av fire av ti opplever å ha fått tilstrekkelig profesjonsfaglig kompetanse, sa Nyhuus.
– Lærere må i tillegg ha reell innflytelse over om, når og hvordan KI brukes i undervisningen, minnet hun om.