Lektorene og lærerne må styre det faglige i skolen

Regjeringens mye omtalte ungdomsmelding (Meld.St. 34) foreslår «hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre». Lektorlaget har nylig levert Stortinget en utdypning av våre standpunkt om meldingen. Tidligere i høringsprosessen har vi levert både skriftlig og muntlig innspill.

– Lektorlaget har gått nærmere inn på hvordan lektorene og lærerne kan få det arbeidsrommet de trenger for å nå regjeringens mål med meldingen, en mer praktisk og variert skole, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Lektorlaget understreker i utdypningen at:

• lektorer og lærere må kunne velge mellom og bestemme læremidler
• lektorer og lærere må få et videre- og etterutdanningstilbud som inkluderer hvordan bruke KI i undervisning
• vurdering og eksamen må ikke bli «mer praktisk» for enhver pris; fagets egenart må styre videreutviklingen av vurderingsfeltet

Lektorlaget savner mer kraftfulle grep som styrker kvaliteten i skolen på sikt.

– Vi mener man bør innføre kompetansekrav for undervisning i alle fag. Vi mener man også bør redusere den faktiske klassestørrelsen på 5.-10. trinn ved å innføre et makstak for elever per gruppe, sier Nyhuus.

– Kort oppsummert trenger vi mindre elevgrupper, kvalifiserte lærere og nok og riktig utstyr, understreker hun.

Lektoren må få velge læremidler

I meldingen understreker regjeringen at:

«Det er lærerne som kjenner sin klasse og som har det beste utgangspunktet for å vurdere hvilken undervisning som vil styrke motivasjon, mestring og læring for sine elever» og «vi skal ta oss tid til å velge verktøyene som gir best læring».

Likevel er det skoleeier som skal ta vurderingen og avgjørelsen av innkjøp av læremidler og læringsressurser, ifølge meldingen – ikke lærerne og lektorene.

– Regjeringen bør ha med fagpersonen i prosessen med å bestemme læremidler, sier Nyhuus.