Kvalifiserte lærere er et viktig premiss for kvalitetsutvikling
Kvalitetsutviklingsutvalget har levert en delinnstilling som beskriver svakheter og styrker ved dagens system for kvalitetsvurdering i skolen. Utvalget peker blant annet på at det er for mange ikke-faglærte ansatte som underviser og vurderer i fag.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Tirsdag 31. januar la Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen fram sin delrapport om kvalitetsvurderingssystemet. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag. I oktober kommer utvalget med forslag til eventuelle endringer i dagens verktøy, prøver og datakilder, og forslag til tiltak og nye modeller som kan støtte arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivå i lys av fagfornyelsen.
– Kvalitetsutviklingsutvalget peker blant annet på at de er bekymret for andelen ikke-faglærte i undervisningsstillinger. Dette kan hemme kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Hun viser til utvalgets rapport som beskriver:
«Utvalget mener at det fremdeles er for mange ansatte som underviser og vurderer i fag, som mangler fordypning i undervisningsfaget eller som mangler pedagogisk utdanning. (…) Ansatte uten relevant faglig og pedagogisk kompetanse vil ha svakere forutsetninger for å kunne delta i kvalitetsvurdering- og kvalitetsutviklingsarbeidet på skolen og i profesjonsfellesskapet.»
– Dessuten vet vi at lærerens kompetanse er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Da bør dette være en av faktorene i kvalitetsvurderingssystemet, legger Nyhuus til.
Norsk Lektorlag mener målinger av skolekvalitet bør inkludere data om undervisningspersonalets kompetanse. Målingene bør også inneholde kvalitets- og avvikssystemer som fanger opp timekutt, mangel på kvalifiserte lærere, bruk av ufaglærte, lærerløse timer, uforsvarlige arbeidsforhold og liknende.
«Skal vi finne gode løsninger for hvordan vi skal ta skolen videre i riktig retning, må vi også bli enige om hvordan terrenget ser ut. Derfor er jeg glad for at dette utvalget, med partene i skolen, har gitt oss et kart som det er mulig å være enige om», sa kunnskapsminister Tonje Brenna under overleveringen.
Mindre data om videregående enn grunnskolen
Utvalget har funnet at det generelt i skolen er et større behov for tid, kapasitet og kompetanse til å analysere og sammenstille informasjon og fortolke og bruke resultater, enn behov for mer data. Samtidig har utvalget merket seg at det i dag ikke finnes nasjonale målinger av elevenes læringsutbytte underveis for videregående opplæring.