Krever reallønnsvekst og fortsatt egen avtale i staten
– I årets lønnsoppgjør krever vi reallønnsvekst for våre medlemmer. Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Mandag klokken 12 startet forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i staten. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av 42.769 høyt utdannede.
Forventer reallønnsvekst i årets oppgjør
– Oppgavene i staten står i kø. For at staten skal få tak i folkene de trenger, må vi få til et godt oppgjør for høyt utdannede. Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
Fortsatt er forskjellen mellom lønnsnivået for høyt utdannede i staten og i privat sektor stor
– Selv med et godt oppgjør i fjor, er det fortsatt flere hundretusen kroner i forskjell mellom høyt utdannede i staten og sammenlignbare grupper i privat sektor, sier Nordli.
I en ny rapport fra Oslo Economics svarer syv av ti virksomheter i staten at det er svært utfordrende å beholde og rekruttere høyt utdannede med mastergrad.
– Akademikernes medlemmer har ettertraktet kompetanse, og lønn er et viktig virkemiddel for staten for å beholde og rekruttere folkene de trenger, sier Nordli.
– Utdanning, kompetanse, innsats og ansvar må gi uttelling på lønnsslippen, fortsetter hun.
– For å utdanne kvalifiserte lærere trenger vi gode undervisere på lærerutdanningene. Disse bør ha egen erfaring fra undervisning i klasserommet, men da kan de ikke gå ned i lønn ved overgang fra skole til universitet og høgskole, slik mange gjør i dag. Universitetene og høyskolene må ha et godt nok økonomisk handlingsrom for å ansette og beholde kvalifiserte undervisere på lektor- og lærerutdanningene, sier Marianne Lindmark Pedersen, som har forhandlingsansvar for statlig tariffområde i Lektorlaget.
Alle pengene skal fordeles ute i virksomhetene
Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at de sentrale parter forhandler om både lønn og andre arbeidsvilkår. Hele hovedtariffavtalen er oppe til reforhandling. For Akademikerne forhandler de sentrale parter om den økonomiske rammen. Denne rammen fordeles ut til virksomhetene til lokale, kollektive forhandlinger.
– Staten består av over 200 ulike virksomheter med ulike utfordringer. De lokale partene ser best hvordan lønnsmidlene kan brukes for å løse sine utfordringer, derfor skal alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene, sier Nordli.