Krever bedre rammer for etter- og videreutdanning
Etter- og videreutdanningsutvalgets utredning slo fast at flere må få mulighet til faglig utvikling. Utvalget foreslår blant annet å spre vikarmidlene på flere i stedet for å be om å øke budsjettet til videreutdanning. – Det er defensivt, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

Publisert
Skrevet av redaksjonen
Lektorlaget har levert en grundig høringsuttalelse om systemet for kompetanse- og karriereutvikling i skolen. Norsk Lektorlag mener undervisningspersonalet må få forskriftsfestet rett til jevnlig, faglig relevant både etter- og videreutdanning.
- Les hele høringsuttalelsen til NOU 2022:13 Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole (lenke)
- NOU 2022:13 kan du lese her (ekstern lenke)
– Det beste for elevenes læring er kvalifiserte og kompetente lektorer og lærere. Livslang læring må også gjelde akademikere ansatt i skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
For å at flere skal få mulighet til videreutdanning, foreslår utvalget å inkludere flere ansattgrupper i ordningen. Derfor foreslår utvalget også å redusere avsatt arbeidstid som kan brukes til videreutdanning fra 37,5 prosent til 20 prosent. Norsk Lektorlag mener man må sette av mer midler til videreutdanning heller enn å skvise inn flere i de samme budsjettrammene.
– Lektorlaget mener det er et minimum å opprettholde dagens frikjøpsordning for videreutdanning. Vi støtter ikke forslaget om at arbeidsgiver får dekket vikarkostnader for kun 20 prosent av arbeidstiden for å gjennomføre videreutdanning på 30 studiepoeng, sier Nyhuus.
– Det er defensivt av utvalget å foreslå å redusere vikarmidlene når flere ansattgrupper skal nyte godt av ordningen, i stedet for å be om økte rammebevilgninger, legger hun til.
Advarer mot felles tilskuddsordning
Utvalget foreslår å slå sammen dagens fire etterutdanningsordninger slik at det blir én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling. Ordningene det er snakk om, er regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående, skolekompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og tilskuddsordning for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæring.