Ikke sett nyutdannede opp mot erfarne lektorer

– Statsbudsjettet må bidra bedre til å rekruttere og ikke minst beholde kvalifiserte lektorer og lærere. Vi har ikke råd til å ikke beholde de kvalifiserte, erfarne lektorene og lærerne i skolen, sa Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus under den muntlige høringen av statsbudsjettet på Stortinget i dag.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 legges det opp til at lektorer og lærere som vil ta videreutdanning, må bruke mer av egen fritid. Før fikk man 37,5 prosent permisjon for å ta 30 studiepoeng. I budsjettet reduseres permisjonen til 25 prosent for at andre ansattgrupper skal tilgodeses.

– Vi frykter at færre lærere vil ønske å ta videreutdanning. Denne potten burde heller økes, sier Nyhuus.

Lektorlaget har tidligere levert skriftlig høringsinnspill til budsjettforslaget, og deltok i dag på den muntlige høringen i utdannings- og forskningskomiteen.

Ikke sett nyansatte opp mot erfarne lektorer i budsjettet

Dessuten foreslår regjeringen å ta midler fra videreutdanningsposten for å finansiere blant annet veiledning av nyansatte lærere.

– Veiledning av nyutdannede er viktig. Vi setter pris på at tilskuddsordningen for veiledning også skal romme videregående opplæring. Imidlertid etterlyser Lektorlaget en forskriftsfesting av retten til veiledning for å sikre alle veiledning. Posten for veiledning må ikke settes opp mot posten for videreutdanning, understreker Nyhuus.

Lektorlaget har spilt inn at posten for videreutdanning for lærere og skoleledere bør inneholde nok penger til at lektorer og lærere som møter minstekravene for undervisningskompetanse, kan få relevant videreutdanning oftere enn i dag.

Gi sensorene mer tid

Lektorlaget er glade for regjeringens signaler om at eksamen beholdes på 10. trinn og i videregående opplæring. Det er også bred politisk enighet om å styrke eksamensinstituttet.

– Sensorene er helt sentrale i å opprettholde god kvalitet på eksamen. Vi mener sensorene må gis minst 10 minutter ekstra til å sensurere hver besvarelse. Staten har arbeidsgiveransvaret for sensorene, og dermed også makten til å forbedre sensorenes arbeidsbetingelser, sier Nyhuus.