Fysisk inngripen er tillatt ved uro
Utvidelse av fysisk inngripen varsler ikke spanskrørets tilbakekomst, men skal bidra til å beskytte alle elever i klasserommet.
Illustrasjonsfoto: iStock
Else Leona McClimans
Advokat og leder av juridisk kontor
Publisert
For et par måneder siden var de nye bestemmelsene om fysisk inngripen i opplæringsloven tema i NRKs Debatten, fordi mange frykter mer fysisk inngripen fra lærere mot elever. Programleder Fredrik Solvang demonstrerte judogrep, og fikk klar beskjed fra sektoren: «Dette er ikke hverdagsgrep i norsk skole. Vi driver ikke skole slik.»
Opplæringsvirksomhet innebærer i noen sammenhenger og i hvert fall et stykke på vei bruk av en viss form for tvang og makt. Daglig pålegges elever å gjøre noe som de ikke nødvendigvis vil eller har lyst til. Dette håndteres pedagogisk og forebyggende hver dag.
For sjelden?
Lærere griper sjelden inn fysisk mot elever. Kanskje faktisk for sjelden? I frykt for å beskyldes for vold mot elever, eller endog å bli anmeldt for vold mot elever, velger mange lærere å ikke reagere på elevers grenseløse adferd mot hverandre og mot lærere. Dette kan være fysiske angrep mot medelever og lærere, rasering av utstyr og klasserom, grovt krenkende munnbruk og krenkende filming og deling. Over tid har dette gitt mange utrygge klasserom for både elever og lærere.
Da opplæringsloven ble endret i fjor, ble bestemmelsene om elevers skolemiljø presisert i kapittel 12. Lærere pålegges en plikt til å gripe inn for å sikre elever et trygt og godt skolemiljø. Denne gripe-inn-plikten for lærere har vært ullen, ettersom lovens forarbeider sier om plikten at den «begrenser seg til inngrep som det er mulig for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke må krenke elever for å få stanset situasjonen eller at det forutsetter en handling som er straffbar. Den ansatte skal heller ikke sette seg selv eller andre i fare for skade.» Altså i beste fall dobbeltkommunikasjon.
Så hvordan skal en alminnelig lærer forstå hvordan hen lovlig kan gripe inn for å beskytte undervisningen og læringsmiljøet?
Ordenstiltak og skadeforebygging
Lovgiverens svar på utydeligheten var et nytt kapittel 13 i opplæringsloven med tittel «ordenstiltak og skadeforebygging».
Hovedregelen er forebyggingsplikten. Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever.
Lærere kan helt lovlig, som en siste utvei, gripe inn fysisk mot elever for å beskytte undervisningen og læringsmiljøet.