Det er klart at det ble brudd i forhandlingene om hovedtariffavtalen i staten, og partene må ha bistand av Riksmekleren.
Lønnsoppgjøret i statlig sektor startet mandag 22. april. Akademikerne gikk inn i oppgjøret med krav om reallønnsvekst for medlemmene og å beholde egen avtalemodell. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av nærmere 43.000 høyt utdannede.
Absolutt krav å beholde egen avtalemodell
Statens personaldirektør Gisle Norheim varslet under åpningen av oppgjøret at staten kun ville tilby likelydende hovedtariffavtaler til alle de fire hovedsammenslutningene.
– Statens tilbud til avtalemodell står langt fra den avtalen vi har i dag. Tilbudet inneholder flere elementer som vi ikke kan akseptere, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.
I dag er det to avtalemodeller i staten. Akademikerne og Unio har en avtalemodell, YS og LO en annen. Avtalemodellen som Akademikerne har i dag, sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.
– Sentral fordeling av lønnsmidlene har erfaringsvis aldri lønt seg for våre medlemmer, som har utdanning på masternivå. Vi mener også at de lokale partene har bedre forutsetninger for å gjennomføre forhandlinger og prioriteringer som treffer virksomhetens behov, sier Nordli.
Fastlåst
Nordli har tidligere uttalt at det blir streik hvis Akademikerne ikke får beholde egen avtale.
– Statens forslag til avtalemodell vil ikke løse de utfordringene statlige virksomheter har med å beholde og rekruttere arbeidstakerne de trenger, sier hun.
Hun beskriver forhandlingene som fastlåste.
– Overordnet står partene langt fra hverandre, og vi har så langt ikke nærmet oss en løsning. Derfor ble det brudd i dag. Nå trenger vi bistand fra Riksmekleren, sier hun.
Fristen for å komme til enighet i meklingen er 23. mai kl. 24.00.