image-1
Arbeid

Arbeidstid: Norsk Lektorlag krever undervisningsoppdragsmodell i videregående skole

- Vi trenger en arbeidstidsavtale som sikrer lærerne nok tid til for- og etterarbeid. Vår modell med undervisningsoppdrag forutsetter at dagens sentrale sikringsbestemmelser som ligger i årsrammene, opprettholdes, og at disse sikrer tid til for- og etterarbeid, ikke bare undervisningstimer. Da vil faglærerne få bedre samsvar mellom arbeidsbyrden og tiden de har til disposisjon, sier Otto Kristiansen, forhandlingsleder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
29. april, 2014
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

I forhandlingsmøtet med KS 29. april fremmet Norsk Lektorlag krav om at det innføres en egen arbeidstidsavtale i den videregående skolen basert på undervisningsoppdrag.

– Av vårt andre krav til ny arbeidstidsavtale fremgår det at vi legger stor vekt på å få en egen avtale for de lærerne som først og fremst er faglærere, ikke klasselærere. Faglærersystemet finner vi først og fremst i videregående skole, men også i ungdomsskolen. Fordi vi så langt i forhandlingsprosessen ikke har vunnet frem med vår undervisningsoppdragsmodell overfor en motpart som ser for seg en felles avtale basert på klasselærersystemet i barneskolen, har vi valgt å spisse kravet til i første omgang å gjelde kun for videregående skole. En fordel med dette kravet er at vi vil kunne forholde oss til fylkeskommunen som arbeidsgiver. Dette betyr selvsagt ikke at vi glemmer våre medlemmer i grunnskolen, men slik vi ser det, er det bedre å prøve å få tatt ett skritt i riktig retning fremfor å bli stående stille. Skulle vi lykkes, åpner det muligheter for å ta et nytt skritt som omfatter ungdomsskolen senere, sier Kristiansen i en kommentar.

Norsk Lektorlag fremhever i sitt krav om arbeidstid at undervisning på høyere trinn krever mye faglig for- og etterarbeid for at den skal være tidsmessig, oppdatert og tilpasset ungdom som befinner seg på svært ulike faglige nivåer etter at de har gått 10 år i skolen. PISA- undersøkelsene viser at spranget mellom de beste og de svakeste elevene innen vanlige klasser kan tilsvare fire til fem års opplæring.

Undervisningspersonalets økende arbeidsbyrde er også godt dokumentert. Færre reguleringer av klassestørrelse har gitt arbeidsgiver større mulighet til å fylle undervisningsårsverket med ansvar for flere elever. Samtidig har elevenes rettigheter til tilpasset opplæring og kravene til dokumentasjon blitt sterkere. Dette gjør at hver enkelt faglærers arbeidsbyrde øker sterkt med antall elever.

Nasjonal standard – sentral sikring
Forutsetningene for fortsatt oppslutning om en nasjonal fellesskole ligger i jevn kvalitet som sikrer et godt skoletilbud over hele landet. Dette ivaretas i dag av felles nasjonale læreplaner i alle fag og felles vurderingsordninger. Norsk Lektorlag mener en nasjonal regulering av minsteressurs til undervisningsoppdrag følger naturlig av dette. En slik minsteressurs vil også gi læreren en mer forutsigbar arbeidssituasjon og sikre skolen og den enkelte lærer tilstrekkelige ressurser til selve undervisningsarbeidet.

I tillegg skal arbeidsbyrden i hvert undervisningsoppdrag vurderes lokalt, og det må gis tilleggsressurser basert på elevtall, kompleksitet og behov for etter- og videreutdanning.

-Vi mener at undervisningsoppdragsmodellen vil sikre en lokal prosess der man drøfter ressursdisponering justert etter den aktuelle elevgruppen. Den lokale prosessen er et skolelederansvar, og vår modell kan tydeliggjøre ledelsesansvaret på den enkelte skole og skape tillit til at ledelsen opptrer ansvarlig når ressurser og oppgaver fordeles. Vi mener at vår modell vil bidra til at den lokale skoleledelsen faktisk opptrer ansvarlig, også når skolen står under økonomisk press, sier Kristiansen.

Tilgjengelighet ikke det samme som tilstedeværelse
Norsk Lektorlag mener det vil være et tilbakeskritt og en blindgate å lage en arbeidstidsavtale som skal binde kollegialt og faglig samarbeid til fysisk tilstedeværelse, står det å lese i NLLs andre krav i forhandlingene om SFS 2213.

– Bruk av elektronisk kommunikasjon og moderne undervisningsformer har medført at undervisningen i større grad enn tidligere spres både i tid og rom. Faglærers kommunikasjon med elever, kolleger og skoleledelse foregår i stor grad digitalt. Dette har skapt et behov for en annen type og økt tilgjengelighet fra lærerens side, og dette må en ny avtale ivareta. Heller enn å regulere tid til tilstedeværelse bør arbeidstidsavtalen si noe om hvordan man lokalt skal sikre tid til tilgjengelighet for elevene, sier Kristiansen.

NLL krever at etter- og videreutdanning må tilpasses den enkelte lærers situasjon, og at den slik må avtales lokalt mellom de berørte partene.

– Norsk Lektorlag vil advare mot en arbeidstidsavtale som legger til grunn at hele undervisningspersonalet mangler faglig og pedagogisk kompetanse og derfor skal styres gjennom et kollektiv etterutdanningsregime, heter det i kravet.

Krever 40 000 til lektorene
– Vårt hovedkrav er at det settes av en pott på 425 millioner kroner for å rekruttere og beholde lektorer i skolen. Det vil i snitt gi lektorene en lønnsvekst på ca. 40.000 kroner, sier forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne kommune.

Siden 2004 har lønnsnivået for lektorer i skolen steget med 36 prosent. Til sammenligning har lønningene i kommunal sektor totalt sett økt med 45 prosent. Målt mot andre ansatte i kommunene har lektorene dermed hatt en mindrelønnsutvikling på nesten 10 prosentpoeng de siste 10 årene.

Vi klarer ikke å bygge Norge som kunnskapsnasjon uten at vi endrer måten vi forhandler lønn på i skolen. Derfor krever vi at det settes av en pott til lokale forhandlinger på 425 millioner for å rekruttere og beholde lektorer og markedsutsatt undervisningspersonale med høy teknisk- naturvitenskapelig utdannelse, sier Kvam

Akademikerne kommune skriver i sitt tredje krav at de aksepterer tilnærmingen til nytt lønnssystem i KS sitt andre tilbud, med opprykkstakt og at tillegg beregnes som prosent av garantilønn.


Om undervisningsoppdraget:
Norsk Lektorlag har i forhandlingene med KS om arbeidstid foreslått en ny avtale hvor årsverket til hver lærer bygges opp av undervisningsoppdrag. Hovedprin­sippet for denne arbeidstidsmodellen er at når en faglærer får ansvaret for å undervise et fag, skal det følge et visst antall arbeidstimer til å utføre oppdraget.  Undervisningsoppdraget er grunnlaget for beregningen av en lærers årsverk. Sentralt gis undervisningsoppdraget et minimum antall arbeidstimer, ikke bare undervisningstimer, men også timer til for- og etterarbeid, knyttet til ansvaret for å gjennomføre et undervisningsoppdrag basert på læreplanen i faget. Utgangspunktet for beregningen er dagens årsrammer. Tilleggsressurser drøftes lokalt på bakgrunn av elevtall, elevgruppens sammensetning og eventuelle andre forhold knyttet til undervisningsoppdraget. I de lokale drøftingene inngår også tid til møtevirksomhet og etter- og videreutdanning.

Norsk Lektorlag mener undervisningsoppdraget forutsetter en definisjon av undervisning: «Undervisning defineres som opplæring av og arbeid sammen med elever som en del av lærerens pedagogiske opplegg med utgangspunkt i fagets læreplan, og når arbeidet dessuten medfører for- og/eller etterarbeid. Arbeidet kan omfatte enkeltelever eller grupper og kan også foregå ved elektronisk kommunikasjon».

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidstid

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Forhandlingene om hovedavtalen i kommunesektoren starter
Tillitsvalgtes rettigheter for involvering på arbeidsplassen er et viktig tema for Akademikerne i forhandlingene om ny hovedavtale i kommunesektoren.
Arbeid
Sett av mer til videreutdanning
– Krav til og finansiering av utdanning og videreutdanningstilbudet – på fagenes premisser – må økes, understreket Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus på høring om statsbudsjettet.
Arbeid
Utfordrer ny kunnskapsminister
I dag ble det kjent at Kari Nessa Nordtun blir ny kunnskapsminister. – Lektorlaget gratulerer Nordtun med statsrådposten. Vi håper hun sørger for at reglene for tilsetting av lærere blir endret slik a...