Av: Gro Elisabeth Paulsen, leder i NLL
Derfor trenger vi effektive virkemidler som kan endre situasjonen. Det har dessverre vist seg å være vanskelig, og mens debatten går i år etter år, går utviklingen i gal retning.
I denne debatten har Norsk Lektorlag lagt vekt på følgende:
Skolene tilpasser seg russefeiringen
På svært mange skoler legges det i praksis til rette for russefeiringen. Skolene anstrenger seg for å begrense skadevirkningen av festingen, og bruker mye ressurser i form av undervisningstid og lærerarbeidstid på å forebygge og reparere. Dette vitner om en positiv og situasjonsbestemt omsorg for elevene. Heldagsprøver og andre prøver må planlegges så de ikke kolliderer med russens festplaner. Faglærere vet at alt viktig lærestoff må være gjennomgått før russefeiringen setter inn og lammer den mentale deltakelsen i undervisningen. Både skolen og lærerne prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, samtidig som mange lærere fortviler over at situasjonen oppleves som verre år for år.
Ingen politisk vilje til å stramme inn på sterke elevrettigheter
På skoler der rektor prøver å stramme inn og holde en restriktiv linje, henter rettighetsbevisste elever argumenter i forskriften til Opplæringsloven. Bestemmelsene om at undervisningen skal tilpasses eleven, og om elevens rett til standpunktkarakter tolkes slik at skolene må tilpasse prøveplaner og eventuelt gi utsatte prøver når elever prioriterer russefeiring. I mange tilfeller er jo også elevene reelt syke etter festingen, og kan selvsagt få legeattest på dette.
Russefeiring er en privatsak, og verken skolen eller samfunnet har egne regler for russ. Dersom skolen skal kunne stille strengere krav til russen, må elevenes generelle rettigheter i større grad betinges av generelle plikter. Det er i dag ingen politisk vilje til en slik innstramming, verken i Kunnskapsdepartementet eller i Stortinget. Hvis man likevel vil dempe virkningen av russefeiringen, må man altså finne andre løsninger.
Lov mot kommersielt press i skolen hjelper ikke mot russeffekter
Regjeringen innførte i 2007 en bestemmelse i Opplæringsloven om at
”Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. ”
Norsk Lektorlag har ved flere anledninger gjort kunnskapsministeren oppmerksom på det kommersielle presset ved russefeiringen. Hvorfor tillates det at russeeffekter og russereklame ”setter farge på” skolehverdagen? Noen elever tror at russefeiring er obligatorisk – den inngår jo i skolens rutiner, og russekatalogen ligger på alle pulter første skoledag i Vg3. Russestyrer holdes med gratis kontor og distribusjonslager i skolebygningene og får bruke skolens klasserom og administrasjonsapparat til å drive ”informasjon” og promotering, På mange skoler utviskes skillet mellom Elevråd og russepromotører. Det er et paradoks at elevene har fått rett til gratis lærebøker, mens utgiftene til å henge med på russefeiringen akselererer. Ganske mange tar deltidsarbeid de to første årene mens de går på videregående for å finansiere russefeiringen, og noen tar opp lån. De som kjøper busser og biler, er avhengig av å få solgt disse videre til neste russekull, og har ingen interesse av å stoppe den kommersielle stafetten.
Russeferingen rammer sosialt skjevt
Det er åpenbart at det kommersielle presset og statusjaget er særlig vanskelig for elever med svak økonomisk bakgrunn. Tidligere ble det argumentert for at den uniforme russedressen gjorde alle like, og at feiringen derfor virket sosialt inkluderende. Nå tilbys også designer-modeller av russeklær, og det er tydelig at sosio-økonomisk status markeres gjennom valg av utstyr og kjøp av tjenester. Men også svakere eksamensresultater som direkte følge av russefeiring rammer sosialt skjevt. En undersøkelse gjennomført av NIFU om russefeiring, holdninger og prestasjoner hos Østlandsrussen i 2005, viser noen sammenhenger. Jo lavere utdannelse far har, jo mindre restriktiv er russens holdning til russefeiring, og jo mindre restriktiv holdning, jo lavere andel bestått eksamen. I 2005 var 15 prosent av Østlandsrussen litt eller helt enig i at russefeiring var så viktig at de gjerne lot det gå ut over karakterene. I perioden fra 2007 til 2011 var det, i følge Aftenposten, nesten en dobling av antallet privatister som tar fag fra videregående. Dette innebærer store utgifter, særlig for ungdom som ikke får økonomisk støtte av foreldrene til et 14.skoleår. Det er altså all grunn til å tro at følgene av eksamensfyll rammer ungdom med svak sosio-økonomisk status hardest.
Flytting av eksamen er et virkemiddel
Norsk Lektorlag skrev i februar 2009 et brev til daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell der vi ba ham komme med tiltak som kan få russefeiringen ut av skoletida. Vi viste til at tidligere forsøk på samarbeid og avtaler med russen har hatt begrenset effekt. Russen er jo en løs og uformell gruppe ungdommer, og russestyrene kan verken juridisk eller i praksis inngå avtaler som er bindende for den enkelte russ.
Vårt forslag til løsning var å flytte skriftlig eksamen fram til siste del av april/første del av mai og la det være en periode uten undervisning, såkalte lesedager, fram til 17.mai. Dette ville frata russen muligheten til å bruke skolen som arena, og det ville gi elever som ikke ønsker å være russ, en mulighet til å holde seg unna. Dette ville også fjerne den perioden da undervisningen på mange skoler blir fullstendig sabotert av russen. Vi mener det er bedre å legge undervisningstimene noe tettere tidligere på skoleåret.
Dette kan oppfattes som ettergivenhet overfor russen, men det kan også oppfattes som handlekraftighet og vilje til å ta tak i et problem som dessverre er kommet ut av kontroll. I NIFUs undersøkelse fra 2005 sier 11% av russekullet at Jeg skulle helst sluppet å være russ, men det sosiale presset gjør det umulig. En flytting av eksamen vil gi dette mindretallet en valgmulighet. En slik valgmulighet vil være en trussel mot de kommersielle interessene bak russefeiringen. Dersom skolen ikke lenger stiller opp som obligatorisk russescene, bidrar den heller ikke til konformitetspresset.
Hva skjer nå?
Det omtalte brevet førte i 2009 til et møte med statssekretær Lisbet Rugtvedt som avviste forslaget om å flytte eksamen. I stedet ville departementet vurdere andre tiltak. Vi har foreløpig ikke registrert noen slike tiltak. Utdanningsdirektoratet har derimot skjøvet eksamen i motsatt retning, til seinere i skoleåret. Eksamen i norsk hovedmål, som tidligere har markert starten på eksamensperioden for russen, var i år lagt til 26.mai, en uke seinere enn få år tilbake. Det betyr at sensorene får mindre enn fire uker på å sensurere et stort antall besvarelser, noe som bidrar til at færre er villige til å påta seg jobbe. Utdanningsdirektoratets valg av eksamenstidspunkt kan derfor oppfattes som tilpasning til at russefesting fram til 17.mai, og så kommer en hel uke til å hvile ut. Hadde Utdanningsdirektoratet lagt eksamen til 18. eller 19.mai, ville det vært en klar motmarkering. Hadde de lagt eksamen til 12.-13.mai, ville det vært gunstig for sensorene, men en provokasjon mot russen.
I samarbeid med Norsk Skolelederforbund og enkelte foreldregrupper, lyktes Norsk Lektorlag i april i år igjen å sette flytting av eksamenstidspunkt på dagsorden. I en serie artikler i Aftenposten ble det blant annet belyst hvordan en annen organisering av skoleåret vil sikre elevene minstetimetall i fag samtidig som skriftlig eksamen kan legges før russefeiringen tar til. Medieomtalen resulterte i et møte mellom Utdanningsdirektoratet og ulike organisasjoner den 12.mai 2011. Det var der enighet om behovet for et felles arbeid for å skape en felles holdning til russefeiring, kulturendring og skolens ansvar på dette feltet. Om et par måneder vil et nytt russekull starte skoleåret og det haster derfor hvis man mener alvor med ny strategi som skal føre til kulturendring.