En mer variert og praktisk ungdomsskole

-  Det er positivt at kunnskapsministeren erkjenner at det treng mer variasjon og forskjellighet i ungdomsskolen, mener Gro Elisabeth Paulsen.

For første gang siden ungdomsskolen ble innført for over 40 år siden, er det nå laget en egen stortingsmelding om ungdomstrinnet.
- Målet med denne stortingsmeldingen er å fremme læring gjennom å få en mer krevende, utfordrende, morsommere og mer motiverende ungdomsskole. Det er sjelden at stortingsmeldinger er så konkrete og lover en halv milliard kroner, men det må til slik at skolene skal kunne planlegge og iverksette dette, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen på dagens pressekonferanse.

Fellesskole betyr forskjellighet
Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, synes det er positivt at det endelig har kommet en egen melding for ungdomstrinnet.

- Jeg synes kunnskapsministeren har en realistisk forståelse av utfordringene på ungdomstrinnet. Kristin Halvorsen fastslår at meldingen er en kraftig begrunnelse for fellesskolen. Fellesskole er ikke det samme som enhetsskolen. Det er viktig at elevene får felles erfaringer og felles sosial omgang i et skolemiljø, men det betyr ikke det samme som enhetsskolen. Likeverdig opplæring betyr ikke at alle skal kjøres gjennom den samme faglige løypa. Det synes jeg kunnskapsministeren viser forståelse for når hun nå snakker om et mer variert fagtilbud og mer varierte arbeidsmåter, sier Paulsen.

Bedre motivasjon også blant de flinke
Undersøkelser viser at elevenes motivasjon for skolearbeid faller med alderen, og at motivasjonen er lavest på 10. trinn.
- Målet om en mer praktisk og motiverende ungdomsskole gjelder for alle elever – også de som ønsker seg mer tunge akademiske utfordringer. Dem er det faktisk mange av også på ungdomsskolen, sa kunnskapsministeren på pressekonferansen.

I stortingsmeldingen står det følgende:”Målet er å bevare alle elevers motivasjon for fagene og fremme kreativitet og engasjement.Skal en bevare motivasjonen til de høyt presterende elevene, må de også få lærerstøtte slik at de får relevante utfordringer og tilbakemeldinger. Motivasjon og mestring skapes gjennomhøye og realistiske forventninger til hva elevene kan få til.Rundt 17 prosent av elevene på ungdomstrinnet opplever at skolearbeidet ikke gir dem nok utfordringer.” (St melding 22,s. 55).

Departementet foreslår å utvide ordningen med muligheten til å ta fag på videregående nivå, blant annet gjennom nettbasert undervisning.

- Det er lov å nivådifferensiere undervisningen hvis det ikke er permanent og over tid. Vi må svare bedre på behovet for variasjon i måter å arbeide på, sa Halvorsen.

Skolering i klasseledelse
Regjeringen vil utvikle et skolebasert program over fem år for kompetanseutvikling i klasseledelse. Programmet skal bestå av felles skolering av ledere og lærere, og med støtte fra kompetente fagpersoner.

Gro Elisabeth Paulsen savner imidlertid klare krav til fagkompetanse hos lærerne.
- Jeg er skuffet over at det er lite fokusert på lærernes kompetanse i skolefagene i denne meldingen. Et generelt kurs i klasseledelse kan være bra. Men skal vi imøtekomme kravene om en mer variert og praktisk undervisning, må vi ha lærere som er faglig sterke. Dette er nødvendig for å kunne variere og vurdere ulike metoder. Bedre klasseledelsevil ikke alene  kunne bøte på dette, kommenterer Paulsen.

470 millioner til valgfag
Kunnskapsdepartementet melder at de vil utvikle læreplaner i 10 til 12 ulike valgfag, Valgfagene skal være både praktiske og gi elevene økt kompetanse. For elever som trenger ekstra utfordringer vil det bli mulig å bruke valgfagene til å ta fag på videregående nivå.

Fra høsten 2012 vil det bli innført 1,5 timer med valgfag på ungdomstrinnet. Dette skal gradvis økes til 4,5 timer i 2014. En tredjedel av denne tiden er nye timer, mens to tredjedeler hentes gjennom omdisponering av eksisterende timer. En slik fornyelse krever flere lærere og økt lærertetthet, med en kostnad beregnet til 470 millioner kroner.

- Gjeninnføring av valgfag kan bli en god løsning. Det er godt prinsipp at elevene får valgmuligheter og anledning til å skifte gir underveis. Hvis dette skal bli en realitet, må grunnskolen imidlertid bli mye bedre til å vurdere elevenes faglige progresjon. Da trenger vi også bedre faglige vurderingssystemer. Sluttrapporten om evalueringen av Kunnskapsløftet viser at direktoratets arbeid med tydelige kompetansemål og tydelige vurderingskriterier ikke er godt nok. Dette er fortsatt et uløst problem, mener Paulsen.

Utfordring å rekruttere lærere
687 nye årsverk kreves som følge av forslagene i stortingsmeldingen, derfor må noen av dagens timer i ungdomsskolen omdisponeres. Meldingen foreslår at én time omdisponeres ved å fjerne faget ”Elevrådsarbeid”, at timetallet i alle andre fag (unntatt norsk og matematikk) reduseres med cirka to prosent og at uka økes med en halv time. Valgfagene vil kreve færre elever per lærer.

- Regjeringen har som mål å lovfeste en ressursnorm i grunnskolen, og Kunnskapsdepartementet vil framlegge et høringsnotat om regulering av lærertetthet senere, fortalte Halvorsen, som også pekte på utfordringen med å få tilstrekkelig lærere inn i skolen.

- Vi har en gledelig økning av søkere til lærerutdanningen, men mange av dem forsvinner fra skolen. Vi må få flere til å bli, og jeg vil gjerne si til dem som vurderer å pensjonere seg før tiden: Ikke gjør det. Bedring er underveis, understreket kunnskapsministeren.

Relaterte dokumenter:

• Kunnskapsdepartementet Bedre ungdomsskole
• Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding 22: Motivasjon, mestring,muligheter (pdf)
• Aftenposten Ny ungdomsskole