– Vi trenger mål som er ambisiøse, men realistiske. Oppnår vi målet om 75 prosent gjennomføring for dagens elever i 1. videregående, betyr det at over 3000 flere elever vil fullføre årlig. Det er et betydelig antall, kommenterte Kristin Halvorsen da hun denne uken presenterte nye tiltak mot frafall.
Kunnskapsministeren lover at økt gjennomføring av videregående opplæring skal ha topp prioritet framover. I statsbudsjett for 2011 er det foreslått bevilget 175 millioner kroner til tiltak som skal redusere frafallet.
– Det er positivt at kunnskapsministeren har ambisjoner og konkretiserer dem med tall. Jeg håper millionene vil gå til lærerressurser, og at de ikke forsvinner i indikator-komitéer, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Tid og ressurser
Kunnskapsdepartmentet skal blant annet samarbeide med fylkeskommunene om et overgangsprosjekt som skal omfatte de svakest presterende elevene i 10. klasse. Disse elevene skal følges fra jul i 10. klasse til og med andre trinn i videregående. Viktige stikkord vil være samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående, og intensiv opplæring innen lesing, skriving og regning.
Tidligere i høst presenterte KS en rapport om tidlig innsats mot frafall i videregående skole. I en oppsummering fra Ulsrud videregående skole, som var en av informantene i prosjektet, ble det lagt vekt på at dette krever tilstrekkelig med ressurser – for eksempel tilstrekkelig med arbeidstimer – og en lokal framforhandling av arbeidstidsavtale med lærerne i god tid før skolestart.
– Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er om hun vil sørge for at det settes av nok tid og ressurser til den tette oppfølgingen som hun legger opp til i dette prosjektet. Ved Ulsrud videregående skole ble elevene også differensiert etter nivå i matematikk. Vil Kristin Halvorsen akseptere at en bedre kartlegging av elever vil kunne medføre en nivådifferensiert undervisning i enkelte fag? spør Paulsen.
Kan gi vurderingspress
Selv om Paulsen mener det kan være positivt å konkretisere mål gjennom tall, og følge opp utviklingen med tallfakta, er hun også bekymret for at dette kan anspore til en ”flinkis”-konkurranse, der fylkeskommunene som skoleeiere legger et uheldig press på skolene når det gjelder elevvurdering.
– Mange lærere opplever at de blir presset, eller i det minste sterkt oppfordret, til å sette standpunktkarakterer de ikke har grunnlag for. Vurderingsdebatten går allerede høyt og tolkes i alle retninger. Det er imidlertid en kjensgjerning at vi har fått et regelverk som går langt når det gjelder å tvinge fram en karaktervurdering på svært tynt grunnlag. En ”tallkonkurranse” om best mulig gjennomføringsprosent kan forsterke dette. Jeg finner ingen gode argumenter for de regionale forskjellene kunnskapsministeren legger opp til her, sier Paulsen.
Sinnrikt indikatorsystem
Elevkullet som denne høsten har startet på videregående, er det første som det settes konkrete måltall for. Det innebærer at det også settes tilsvarende mål for overgangene mellom hvert trinn. ”Det nasjonale målet er at gjennomføringen skal øke med to prosentpoeng etter hvert av de tre årene opplæringen normalt varer, til sammen med seks prosentpoeng gjennom hele løpet.”, heter det i en melding fra departementet.
Arbeidet med måltall krever at det blir utviklet nye indikatorer for å måle graden av gjennomføring. Det skal lages overgangsindikatorer som viser hvor mange elever som var i videregående opplæring på høsten og som også er der høsten året etter. Det skal utarbeides frafallsindikatorer som viser til elever som var utenfor videregående opplæring to år på rad, og gjennomføringsindikatorer som viser til andelen elever som har fullført og oppnådd kompetanse innenfor en ønsket tidsperiode (i praksis 3-5 år).
– Jeg blir bekymret både for tidsbruk og byråkratisering når jeg leser om dette nye indikatorsystemet. I skolepolitikken har vi mange ganger opplevd en uheldig målforskyvning der det instrumentelle skygger for innholdet. Jeg håper ikke dette tiltaket ender med at indikatorer og indikatorutvikling tar overhånd, kommentere Paulsen.
Positivt med bedre oppfølging
Oppfølgingstjeneste/NAV er også trukket inn i satsingen fra kunnskapsministeren. Her skal det startes et prosjekt som har som målgruppe de ungdommene som står helt uten opplæringstilbud eller arbeid. Ifølge departementet omfatter dette fire prosent av elevene som skrives ut av 10. klasse og mellom 8 og 10 prosent av elevene som starter i første videregående. Leder i Norsk Lektorlag synes det er positivt at disse ungdommene får en bedre oppfølging.
– Jeg har mange ganger understreket at videregående skole er frivillig og at det må letes etter gode alternativer for de elvene som som i grunnskolen har slitt aller tyngst med motivasjon og mestringsfølelse. Det må blant annet settes inn kraftige tiltak mot arbeidsløshet blant ungdom, sier Paulsen.
Relaterte lenker:
- Kunnskapsdepartementet : Konkrete mål for bedre gjennomføring
- NLL: Tidlig nok innsats mot frafall