Av Svein Einar Bolstad
Minst like sterkt understrekes det at faglig dyktige lærere og lektorer også er avgjørende for å lykkes. Alt dette understøttes av forskning.
Elever som driver rundt i et skolelandskap og får veiledning istedenfor undervisning, blir lett skoletapere. Man skal ikke forvente at barn og ungdom har selvdisiplin nok til å styre sin egen læring etter utdelte planer, særlig ikke sett på bakgrunn av at utviklingen har gått motsatt vei på universitetsnivå. Der har man nå innsett at en fastere struktur gir bedre resultater enn tidligere tiders ”frislipp”.
Like fullt holder politikere i kommuner som Bergen og Fjell fast på at såkalte baseskoler/åpne skoler er fremtidens løsning. Trass gjentatte advarsler fra erfarne skolefolk inntar politikerne en arrogant vi-vet-best-holdning. De har ”tro” på åpne skoler. De burde ha viten. Politikerne burde vite at åpne skolelandskap ikke er noe nytt. Det var en fiasko på 70-tallet, og det vil bli det også nå. Sandgotna skole i Bergen, åpnet i 1976 som en delvis åpen skole, er bare ett eksempel. Det gikk ikke lang tid før lukking av åpne arealer startet fordi de rett og slett var uegnet for undervisning og læring.
Andre landskjente eksempler av nyere dato finner man i Namsos, Stavanger, Oslo og Hamar. Felles for disse skolene er at det er vanskelig eller umulig å undervise der. Undervisningsrom fins knapt. Støy er et alvorlig problem, og etter kort tid må det settes i gang store, kostbare ombyggingsarbeider fordi skolene ikke fungerer.
Blant motepedagogikkens fy-ord har i noen år vært ordet undervisning. Blant honnørordene har vært veiledning, planer, prosjekter og ansvar for egen læring. For å realisere disse trosretningene syntes åpne skoler å være løsningen. Der skulle man dele ut planer av alle tenkelige og utenkelige slag slik at de alltid motiverte og kunnskapssøkende elevene kunne ta seg frem på egen hånd, av og til under veiledning av lærere som til dels ikke selv hadde noen utdanning i det de skulle veilede i. Det må etter min mening stå særdeles dårlig til med lærernes kompetanse hvis de – med bedre læringsutbytte for elevene – kan erstattes av planer og tilfeldige veiledere. Slik er det nok ikke.
Både blant politikere og reformpedagoger har det vært moteriktig å satse på nye trender, tilsynelatende fordi det var nytt, ikke fordi det var bedre, for det hadde man ingen dokumentasjon på. Dokumentasjon mangler også når byråd Tomas Moltu avviser entydige forskningsresultater i BT 15. februar. Tør virkelig Moltu og bystyret satse på metoder og bygninger som gjentatte ganger har vist seg å bli en fiasko både pedagogisk og økonomisk?
Å bygge flere baseskoler nå betyr å gjenta en kostbar skoletabbe. Erfaringene tilsier at det ikke vil gå lang tid før kravet om oppsetting av vegger melder seg. Svært kostbare ombygginger vil tvinge seg frem. Det er gledelig å se at Arbeiderpartiet, ifølge BT av 20. februar, nå endelig har innsett at klasser/grupper var og er en god måte å organisere elevene på. Undervisning gjennomført av lærere/lektorer som kan sine fag er igjen på moten. Regjeringens nye lærermelding er et uttrykk for det. Men da trengs det nok klasserom/grupperom. Det har man ikke i baseskoler. Baseskoler som er under bygging, er utgått på dato før de tas i bruk. Det blir en dyr lærepenge.
Svein Einar Bolstad er fylkesleder i Hordaland Lektorlag. Artikkelen sto på trykk i Bergens Tidende 6.mars.
Relaterte lenker:
-
Bergens Tidende Mener Bergen velger dårlig skoleløsning
-
Bergens Tidende Dristig prosjekt
-
Bergens Tidende Faste rammer og mindre bråk