Nå kreves det 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag ønsker – som eneste lærerorganisasjon- at det skal innføres kompetansekrav for å undervise i alle skolens fag.

Lærere med solid fagkunnskap er viktig for elevenes utbytte av undervisningen. Norsk Lektorlag vil ha høye kompetansekrav i alle fag.

Elever gjør det bedre når skolen har høyere tetthet av lektorer. Lektorer og lærere med solid kompetanse er med på å utjevne hvordan ulik hjemmebakgrunn påvirker hva elevene klarer å lære. Kompetente lærere er altså viktig for at alle elever skal få samme muligheter i skolen. Faglig trygge lærere er bra for skolemiljøet og viktig for at alle skal få god, tilpasset opplæring.

I dag kan lærere i videregående skoler, utdannet før 2014, fortsatt settes til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. NL mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

Rett og plikt til faglig påfyll

Faglig trygge lærere bidrar til sosial utjevning og bedre læringsutbytte for elevene2. Norsk Lektorlag vil ha forskriftsfestet rett og plikt til jevnlig etter- og videreutdanning for alle lektorer og lærere. Vi mener det må skapes insentiver som gjør at etter- og videreutdanning lønner seg for lektorer og lærere.

• Alle lektorer og lærere må tilbys faglige karriereveier og relevant og faglig tilfredsstillende etterutdanning, betalt av arbeidsgiver. Pensjonsopptjening må fortsette i etterutdanningsperioden.
• Alle må i løpet av sin yrkesaktive karriere gis anledning til videreutdanning, for eksempel lengre studieperioder.

Karriereveier
Lærere som vil gjøre karriere, må stort sett slutte å undervise og begynne å administrere. For å beholde flere lektorer og lærere i skolen trenger de bedre utviklingsmuligheter. Lærerspesialistordningen bør utvides med lektorspesialist, sensorspesialist og mentorspesialist slik at det blir flere karriereveier i klasserommet.

Norsk Lektorlag er en pådriver for kvalitet i skolen. Vi vil at skoleeiere og skoleledere skal etterspørre solid faglig kompetanse, og at kompetanse skal lønne seg.

Norsk Lektorlags skolepolitiske program har et eget punkt om den profesjonelle lærer:

– Den faglig og pedagogisk dyktige lærer, som er engasjert og profesjonell i sin yrkesutøvelse,
er selve forutsetningen for en god skole.
– Bare solid faglig utdannelse muliggjør god faglig utvikling og fornyelse i skolen og hos den
enkelte lærer.

Kompetansekrav i alle fag, for alle lærere
Norsk Lektorlag mener at krav til kompetanse bør gjelde for all undervisning i skolen.Norsk Lektorlag er opptatt av at kravene til kompetanse må gjelde i alle fag. Norsk, engelsk og matematikk er selvsagt viktige, med det er også de andre fagene i skolen. Elevene må ikke avspises med lærere som er dårligere skodd i musikk, formingsfag, kroppsøving, historie og samfunnsfag, naturfag, fremmedspråk osv.  Det er mangfoldet av skolefag som kan gjøre skolen interessant og variert for elevene, og da må de møte lærere som viser særlig innsikt i og entusiasme for ulike fag. Alle fag har litt ulike fagtradisjoner og ulike måter å arbeide på, og hvis lærerne er godt utdannet, vil de samlet sett kunne vise elevene at skolefagene speiler en verden der det er mye å lære. Vi må ikke tillate at skolen lar noen fag være B-fag, der det ikke er så nøye.

Grunnskolen
I følge gjeldende forskrift gjelder kravet om 60 relevante studiepoeng for undervisning i videregående skole kun for de fast tilsatte som er utdannet etter 1.1.2014. For undervisning i ungdomsskolen, gjelder krav om 60 relevante studiepoeng for undervisning i fagene norsk, samisk, engelsk og matematikk for alle lærere, uansett når vedkommende er utdannet. For øvrige fag på ungdomstrinnet, stilles det krav om 30 relevante studiepoeng for undervisning, men da kun til fast tilsatte lærere som er utdannet etter 1.1.2014. Ekspertgruppen for realfagene, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, foreslår at det på sikt innføres krav om minimum 60 studiepoeng for å undervise i naturfag på ungdomstrinnet.

SSB Kompetanseprofil i grunnskolen (pdf)

TIMSS 2015

Videregående opplæring
I følge gjeldende forskrift gjelder kravet om 60 relevante studiepoeng for undervisning i videregående skole kun for de fast tilsatte som er utdannet etter 1.1.2014.

Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin utdanning. At lærere i videregående skoler, som ble ferdigutdannet før 1.1.2014, i prinsippet fortsatt kan settes til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i, er etter Norsk Lektorlags syn svært uheldig.

Norsk Lektorlag mener at kompetansesituasjonen i studieforberedende fag i videregående opplæring trenger mer oppmerksomhet. Her bør det stilles krav om universitetsutdanning på mastergradsnivå ved tilsettinger, og krav om minimum 90 studiepoeng i undervisningsfaget for undervisning i studiespesialiserende utdanningsprogrammer.

Relaterte lenker:
Utdanningsdirektoratets rundskriv om kompetansekrav for undervisning
(Forskriften ble sist presisert 12.02.2016).
Arbeidsgiverundersøkelsen TNS Gallup gjennomførte for UiO og Akademikerne i 2011 viser at arbeidsgivere gir lektorer og adjunkter uteksaminert fra UiO, gode skussmål.  Det er også tydelige forskjeller mellom ledere i grunnskolen og i videregående skole i synet på mastergraden. Hele 80 % av lederne i videregående skoler vurderer mastergrad som svært relevant selv om kompetanseforskriften tillater skolen å nøye seg med en bachelor, som jo er billigere.  Sett på bakgrunn av at kun et lite mindretall av lederne i grunnskolen (5,3 % i 2007) selv har mastergrad, er det positivt at hele 36 % av lederne i grunnskolen vurderer mastergrad som relevant. Det er likevel bekymringsfullt at flertallet av lederne i grunnskolen ikke ser på mastergrad som relevant. Det trengs kompetanse for å etterspørre kompetanse, og for mange skoleledere har en bakgrunn som gjør at de ikke verdsetter utdanning på mastergradsnivå.

Lektoreffekten
Rapporten om TIMSS 2015 «Vi kan lykkes i realfag» omtaler betydningen av lærerens kompetnase på denne måten:»Lærernes fagspesialisering har en sammenheng med elevenes presentasjoner via lærernes undervisningskvalitet«(side 114).

Senter for økonomisk forskning utga i 2008 rapporten «Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen». Den påviser bedre elevprestasjoner i matematikk og lesing på skoler med høyere lektortetthet, uavhengig av hvilke fag disse lektorene har studert ved universitetet. Det ser ut til at lærernes universitetsutdannelse bidrar til et særlig stimulerende læringsmiljø for elevene.

Flere forskningsrapporter peker på at elever trenger undervisning som er kognitivt utfordrende og kognitivt aktiviserende. Norsk Lektorlag mener at flere skoleledere i grunnskolen bør merke seg dette og ansette lærere som har nok faglig fordypning til å kunne drive kognitivt utfordrende undervisning.

• SØF-rapport 1/08: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen

Endelig kartlegges kompetansen i fagene
Kunnskapsdepartementet har gitt SSB oppdrag om å kartlegge lærerkompetansen i videregående skole. Norsk Lektorlag har vært en pådriver for at dette arbeidet. Vi ønsker kunnskap om hvor mye kompetanse som finnes ved ulike skoler for de forskjellige fagene, og hvordan aldersfordelingen for lærerne er for de ulike fagene. Dette er nødvendig for å kunne planlegge behovet for rekruttering, utdanning og etterutdanning.

• Utdanningsdirektoratet Statistikknotat: Hvor mange studiepoeng har lærerne i fagene de underviser i ?

Kvalitetskrav til lektorutdanning

Den som skal lære opp neste generasjon i vitenskapelig tenkemåte og kunnskapstilegnelse, må selv ha akademisk skolering.

Dette blir stadig viktigere i et samfunn som flommer over av informasjon. Og i en demokratisk skole må lærere ha faglig autoritet for å kunne utøve god klasseledelse. NLL mener at den viktigste kvaliteten ved universitetenes lektor- og adjunktutdanning er den solide, forskningsbaserte utdannelsen i de enkelte skolefagene. Vi mener det er viktig at alle fag som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Lektorutdanningen må med andre ord være en universitetsutdanning.

Kunnskapsdepartementet Lærerutdanning 2025 Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene

Opptakskravene bør skjerpes
NLL har i et høringssvar tatt til orde for at opptakskrav til lektorutdanningen minst bør være på 40 skolepoeng, med karakteren 4 i norsk og karakteren 4 på den retningen man vil studere. Det vil si at om man vil studere språkfag eller samfunnsfag, må man ha minst karakteren 4 i snitt fra språkfagene og samfunnsfagene fra videregående skole. Realfagsutdanningene har alltid hatt denne måten å tenke på. NLL mener at det ikke holder med 3 som nivå, om hensikten skal være å heve statusen til utdanningen. Elever med lavere karakterer enn 4 fra videregående har ofte svake faglige forutsetninger for et universitetsstudium, de har et lavt abstraksjonsnivå og ofte dårlige og uselvstendige arbeidsvaner.

PPU
Norsk Lektorlag vil ha en karaktergrense på C og en mastergrad med to relevante undervisningsfag for opptak til PPU.  Vi mener at PPU bør organiseres slik at flere personer med gamle cand.mag.grader kan etterutdanne seg til lærere. I tillegg bør masterutdannede som har undervisningsfag og yrkespraksis innen formidling og ledelse kunne ta et tilpasset PPU der profesjonsfaglig realkompetanse godskrives. Lektorutdanningene må primært rekruttere unge fra videregående, men PPU må også kunne rekruttere voksne med yrkeserfaring i tillegg til høyere utdanning innen skolens undervisningsfag. Da må det finnes PPU-tilbud som er godt tilpasset denne yrkesgruppen.

Turnusår
Norsk Lektorlag mener at et eller to betalte turnusår for lærerstudentene kan erstatte dagens ordning med praktisk-pedagogisk utdanning.
Allerede da det nye gradssystemet ble diskutert i 2002 ønsket Norsk Lektorlag at lektorutdanningen fortsatt skulle bestå av en ren mastergrad i undervisningsfag, og at PPU skulle komme på toppen. Vi foreslo også at PPU skulle gjennomføres som et lønnet år i undervisningspraksis, etter mønster av legenes turnusår. Det ville gjort lektoryrket mer attraktivt om PPU-året ikke førte til studielån og tapt arbeidsfortjeneste.

I Norsk Lektorlags høringssvar fra 2002 het det:
Den enkelte skole bør gi nyutdannede et tilbud om tett pedagogisk oppfølging og veiledning i en lønnet praksisperiode, tilsvarende det medisinerne får under sin turnustjeneste. I denne praksisperioden bør den nyutdannede ha redusert leseplikt. Dette forutsetter et høyt nivå av profesjonalitet i veiledningen. En lønnet ”turnus-tjeneste” kan for øvrig bevirke at flere langtidsutdannede vil velge skolen som sin arbeidsplass.

Innspill til revidering av rammeplaner
Da rammeplanene for lektorutdanning og PPU skulle revideres høsten 2012 spilte Norsk Lektorlag inn disse punktene:
• Høye krav til lærerstudentene fra dag én
• Høyere kompetansekrav på det andre undervisningsfaget (fag II)
• Krav om karakteren 3 i matematikk også for å bli lærer i praktiske og estetiske fag
• Praksis må måles i undervisningstimer – ikke undervisningsdager
• Utdanningen skal være forskningsbasert
• Sterkere vektlegging av fagdidaktikk. Plassmangelen i studiet tilsier at pedagogikkdelen reduseres

Skolelederne verdsetter fagkompetansen
Akademikerne og UIOs arbeidsgiverundersøkelse utført av TNS Gallup i 2011 viste at hele 96 % av ledere i videregående skole kan tenke seg å ansette folk utdannet ved UiO igjen. Lektorer og adjunkter fra UiO scorer svært høyt på fagkompetanse (4,4 på en skala fra 1 til 5), evne til å formidle kunnskap, beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon, arbeide selvstendig, tilegne se ny kunnskap og evne til analytisk tenkning.
Den finske skolens suksess i PISA-målingene tilskrives ofte den kjensgjerning at samtlige lærere i Finland har universitetsutdannelse. Finske lærere er utdannet innenfor en konservativ universitetstradisjon, som paradoksalt nok gir det beste utgangspunkt for å vise unge veien til den type fremtidsrettet kompetanse som PISA-prosjektet legger vekt på, og som også den norske skole vektlegger.