 |
| Foto. iStock |
av Vivianne Jodalen, siv.ing. NTH, dr.scient, UiO og forsker
Et siste råd fra mor til datter før hun skulle ha eksamen i fysikk ved NTNU i desember: «Gi et tilfeldig svar på de oppgavene du ikke har klart, da kan du tilfeldigvis oppnå noen ekstra poeng!»
Dette hadde hun selvfølgelig tenkt ut på forhånd, så rådet var overflødig.
Eksamen besto av 40 oppgaver, alle flervalgsoppgaver, som skulle løses på fire timer. Det betyr at studentene hadde i gjennomsnitt seks minutter på hver oppgave. Året før hadde det vært 50 oppgaver. En flervalgsoppgave betyr at et av vanligvis fem alternative svar velges digitalt på PC-en, og ingen kladd/utregninger leveres inn.
Eksamen versus virkelighet
Fysikkfaget over ett semester omfatter mekanikk, elektrostatisk, magnetostatikk, elektrodynamikk, elektromagnetisk induksjon, elektriske kretser og strøm. Faget er omfattende, og det kreves relasjonsforståelse for at man skal kunne løse oppgaver og ikke minst for at man skal kunne anvende kunnskapen i en arbeidssituasjon.
Det tilstrebes at undervisning moderniseres og gjør elevene rustet til å møte fremtidens utfordringer både med hensyn til det faglige innholdet og måter å jobbe på. Den kommende fagfornyelsen i grunnskolen og videregående skole er et resultat av det. Jeg vil tro at det samme tilstrebes i høyere utdanning?
Å velge ett av fem alternative svar i løpet av seks minutter på spørsmål som krever relasjonsforståelse, operasjonelle kunnskaper og korrekte utregninger, er ikke måten man jobber med fysikk i naturvitenskapelige stillinger i dag, og heller ikke i overskuelig fremtid.
Dårlige begrunnelser
Hva er begrunnelsen for å bruke flervalgsoppgaver på eksamener i fysikk (og matematikk)? Jeg kan tenke meg noen, og alle synes dårlige for meg:
-
Det krever minimalt med tid til retting for professorer/vitenskapelig ansatte, og mer tid kan brukes til annen aktivitet, for eksempel forskning. Resultatet kan i prinsippet foreligge med en gang studenten har levert eksamen.
-
Digitalisering er viktig å få gjennomført, og flervalgsoppgaver er den enkleste form for digital eksamen. Det er komplisert og tidkrevende å skrive inn formler med vektorer og symboler digitalt, og innlevering av papir vil man unngå.
-
Flervalgsoppgaver er vanlig i andre fag, kanskje det blir brukt mye i andre land, og dermed må vi gjøre som andre (standardisering).
Kanskje finnes det et bedre argument, som jeg kan bli overbevist av?
Terningkast ved ansettelser?
Det gikk ikke så bra på eksamen til datteren vår. Hun hadde 11 sider med utregninger og kladd som ikke ble levert inn, men som var med hjem til jul.
Hun regnet ut at hun hadde fått ett poeng mindre enn en medstudent som hadde trillet terning på alle oppgavene fordi han ikke hadde hatt kapasitet til dette faget i en ellers hard eksamensperiode. Han går altså ut med en høyere score/karakter enn datteren vår, som prøvde å bruke kunnskapen hun hadde fått.
Det er umulig å finne vurderingsformer som er hundre prosent rettferdig overfor alle studenter, men med innføring av flervalgsoppgaver i fysikk (og matematikk) har man gått i feil retning. Tidligere kunne studentene score poeng på rett fremgangsmåte selv om svaret ble feil. Datteren vår har lært en god del fysikk i løpet av semesteret, og hun uttrykte positive tanker rundt faget da bedre forståelse kom i eksamensperioden.
Universitetet gjør hele fagfeltet en bjørnetjeneste ved å gi studentene en så brutal opplevelse under eksamen, der karakteren faktisk kan være et resultat av terningkast. Jeg vil helst unngå å ansette kandidater med karakterer basert på det.
 |
| Vivianne Jodalen, siv.ing. NTH, dr.scient, UiO og forsker (foto: privat) |
Debattinnlegget er også publisert i Aftenposten