I denne artikkelen belyses læreres skadeoppgjør, økonomiske konsekvenser og regelsettet for ansatte som skades på arbeid.
Av:Ruth Nying Frøland, Advokatfirmaet Frøland & Co DA
Situasjon hentet fra et skadeoppgjør: Elevene gir full innsats i gymsalen, det er fotballkamp. Pang! Et avspark sender ballen en anelse i feil retning og treffer gymlæreren med full kraft i hodet. Læreren ble varig skadet. Hun måtte redusere sin stilling og innskrenke aktiviteter i fritiden.
For å klare å fungere i hverdagen bruker hun nå mye tid, krefter og utgifter til egentrening for å opprettholde et tilnærmet vanlig funksjonsnivå. Hun har også blitt avhengig av forskjellige prismebriller, tilpasset både lesing og ordinær bruk. Dette er dyre briller, som trengs for all fremtid. På skadetidspunktet var hun godt i gang med et deltidsstudium som hun grunnet skaden ble forsinket i.
Dette var utgangspunktet i en konkret sak vi fikk på bordet. Da læreren kom til oss, hadde hun fått et mindre forlikstilbud fra sitt forsikringsselskap. Da saken var ferdigbehandlet hos oss hadde hun fått erstattet lidt inntektstap, tap i fremtidig inntekt grunnet redusert stilling, dekning av fremtidige utgifter og menerstatning for varig medisinsk invaliditet, et samlet beløp som langt oversteg en halv million.
Andre kjente tilfeller fra skolehverdagen er lærere som blir utsatt for mobbing, slag og vold fra elever, episoder som hver for seg ikke gir varig skade og er overkommelige, men som samlet over tid gjør at man til sist blir langtidssykmeldt og flere faller ut av arbeid. Støyproblematikken i skolen er også et kjent fenomen.
I Norge er arbeidsgiver pålagt gjennom lov å tegne forsikring for sine ansatte. Dersom man som arbeidstaker kommer til skade på arbeidsplassen skal erstatningskrav rettes direkte mot arbeidsgivers forsikringsselskap istedenfor mot arbeidsgiver. Dette er konfliktdempende fordi arbeidsgiver ikke blir part i erstatningssaken. Ved siden av den lovpålagte forsikringen har også kommunen en tariffavtale som innehar erstatningsregler for skade som fører til varig medisinsk invaliditet og ervervsuførhet. Man har ikke rett til erstatning etter begge regelsettene, men har krav på det som gir best erstatningsutbetaling.
Hvem er dekket av yrkesskadeforsikringen?
Det er den ansatte som er dekket av yrkesskadeforsikringen. Med ansatt menes at det må foreligge et ansettelsesforhold, der det foreligger en arbeidskontrakt og arbeidsgiver har instruksjonsmyndighet, betaler arbeidsgiveravgift, trekker skatt osv. Dette er også normalløsningen for lærere, så vi avgrenser mot situasjonen for selvstendig næringsdrivende. Timelærere, vikarer og øvrige ansatte i midlertidige stillinger faller også innunder forsikringsordningen.
Hva er yrkesskade og yrkessykdom?
Yrkesskade kan kort defineres som en skade som inntreffer i arbeidstiden, på arbeidsplassen, under utførelse av arbeid for arbeidsgiveren. Det må ha inntruffet en ulykkeshendelse eller en tidsbegrenset belastning som ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme. Skader som oppstår som følge av slitasje/belastning over tid faller utenfor. Stikkordet er ”plutselig og uventet”.
Yrkessykdom er et utvalg av sykdommer godkjent av Sosialdepartementet (listesykdommer). Fellestrekket for yrkessykdommer er at man er eksponert for skadelige stoffer/prosesser på arbeidsplassen over en lang periode. Dette er lite aktuelt for allmennlærere, men kan nevnes for lærere innen yrkesfag.
Grensetilfeller – yrkesskade/fritidsskade
Er man yrkesskadedekket på tur med klassen? Ja, så lenge skaden inntreffer under avvikling av oppsatt faglig program. Inntreffer skaden på et tidspunkt som defineres som fritid, for eksempel inne på hotellrommet før oppmøtetidspunkt, etter ekskursjon på vei til middag eller annet som ikke klart bærer preg av faglig program, er man utenfor yrkesskadeforsikringen og over i hva som dekkes av fritidsforsikringene. Dersom en lærer skader seg på vei til eller fra skolen/undervisningsstedet gis det erstatning etter tariffavtalen, men ikke etter yrkesskadeforsikringen.
Dersom skaden oppstår som følge av bilulykke vil sondringen mellom arbeidstid og fritid falle bort, i det personskader som følge av trafikkulykker uansett dekkes under bilansvaret.
Skademelding
Arbeidsgiver har plikt til å melde skade til NAV, men ingen plikt til å melde til forsikringsselskapet. Den lure arbeidstaker passer på at skade meldes begge steder! Også de mer trivielle skader, som kneskade etter fall i glatt skoletrapp eller vondt håndledd på grunn av fall på glattisen under inspeksjon skal meldes, i tilfelle skaden ikke tilheles og etter hvert går over til et kronisk skadebilde. Mange kommuner har avtale med forsikringsselskapet om at ”småskader/yrkesskader” meldes på eget skjema som oppbevares hos arbeidsgiver og sendes inn til forsikringsselskapet kun dersom skaden utvikler seg. Dersom småskadeskjema oppbevares hos arbeidsgiver, sørg for å få datert kopi til egen oppbevaring.
Hva dekker yrkesskadeforsikringen
Yrkesskadeforsikringen gir erstatning for økonomisk tap og varig medisinsk invaliditet.
Erstatning til skadelidte kan inndeles i fem erstatningsposter.
Medisinsk invaliditet er en tabellarisk vurdering av funksjonsnedsettelsen. Minst 15 % invaliditet utløser rett til menerstatning. Menerstatning kompenserer kun for tapt livsutfoldelse.
Ervervsuførhet er graden av redusert arbeidsevne etter skade.
Ved dødsfall på grunn av yrkesskade/yrkessykdom utbetales dødsfallserstatning til ektefelle eller samboer, samt erstatning til avdødes barn. Yrkesskadeforsikringen yter også en erstatning på ½ G til dekning av begravelsesomkostninger.
Erstatningsgrunnlag: årsakssammenheng mellom skade og tap
For å etablere rett til erstatning må det ikke bare foreligge en reell yrkesskade eller yrkessykdom, det må også være årsakssammenheng mellom skaden/sykdommen og tapet (økonomisk tap/varig medisinsk invaliditet).
Med årsakssammenheng mellom yrkesskade og tap menes at det må være mer sannsynlig at skaden er årsak til tapet enn at det ikke er det.
Ved yrkessykdom må det være like sannsynlig at yrkeseksponering er årsaken som at øvrige årsaker skyldes lidelsen.
Når det gjelder yrkesskade er det skadelidte som har bevisbyrden for at det er årsakssammenheng, ved yrkessykdom er det selskapet som har bevisbyrden for at andre årsaker enn yrkeseksponeringen er grunnen til sykdommen.
Årsakssammenheng kan forenklet sies å være den røde tråden som trekkes fra skadetidspunktet frem til varig skade. Dersom skadelidte etter skaden blir frisk nok til å gjenoppta arbeidet og er i full drift i noen år, for deretter å få tilbakefall med påfølgende ervervsuførhet, vil erstatningssakens kjerne omhandle hvorvidt det er årsakssammenheng mellom skade og anført økonomisk tap, i det den røde tråden er brutt.
Behandlingsutgifter: NAV vs forsikringsselskap
NAV dekker i utgangspunktet behandlingsutgifter, men ikke alt. Ta vare på alle kvitteringer du mener har sammenheng med skaden. Sørg for å få egenandelskort fra NAV. Send krav om utgiftsdekning med bilag/kvitteringer til NAV innen 3 måneder etter at utgiften er påløpt. Dersom ikke NAV dekker utgiften, rett krav mot forsikringsselskapet. Det er et vilkår at utgiften er en rimelig nødvendig følge av skaden. Forsikringen er et supplement til de offentlige ytelsene.
Sykepenger
Dersom du ikke får dekket sykepenger fullt ut av NAV skal yrkesskadeforsikringen kompensere inntektsbortfallet. Hele inntektstapet skal erstattes, også bortfall av overtidsytelser. Den som er medlem i norsk folketrygd har krav på 100 % lønn inntil 6 G (G = folketrygdens grunnbeløp, per 1.5.2009 kr 72.881) i maks 52 uker. Dersom man har inntekt over 6 G (p.t kr 437.286) rettes resterende krav mot yrkesskadeforsikringen.
Lærere som yrkesgruppe blir utsatt for mange små og store skader i en skolehverdag. Dersom ikke skade meldes vil man kunne tape rett til erstatning dersom skaden fører til tap.
Relatert lenke: