Norsk Lektorlag krever endringer i ny arbeidstidsavtale

Den eksisterende arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet løper ut ved årsskiftet. NLL er selvstendig part i denne avtalen, og forhandlingene om en ny avtale startet 7.oktober. I samarbeid med andre berørte foreninger i Akademikerne la NLL fram sitt 1.krav. 

Undervisningsoppdrag
NLL ønsker å innføre begrepet undervisningsoppdrag som et kjerneelement i arbeidstidsavtalen.

Et undervisningsoppdrag tildeles arbeidstimer avhengig av fagets kompleksitet, vurderingsansvar og elevgruppen(e)s størrelse og sammensetning. Sentral avtale angir minste antall arbeidstimer for undervisningsoppdrag basert på faget. Tilleggsressurser gis lokalt på bakgrunn av elevtall, elevgruppens sammensetning og eventuelle andre forhold knyttet til undervisningsoppdraget.  Ved skoleårets start, og ved oppsettet av lærers arbeidsplan for året, bør det framgå hvilke undervisningsoppdrag lærere har ansvaret for, og det bør framgå hvor stor del av årsverket som skal reserveres for dette undervisningsoppdraget.

NLL krever at ny avtale styrker praksis når det gjelder dagens bestemmelser om individuelle arbeidsplaner. Arbeidsplanene må være forståelige, forutberegnbare og etterprøvbare.

Slutt på dobbelt bokholderi
 - Norsk Lektorlag krever en ny avtale som fjerner muligheten for det vi betrakter som dobbelt bokholderi når det gjelder timetelling. Vi vil ha en avtale som sikrer den enkelte lærer forsvarlig tid til å gjennomføre et kurs. Økte forventninger til individuell oppfølging av elevene gjør at regulering av arbeidsbyrde også må baseres på elevtall, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

Tid til faglig autoritet
Paulsen mener at spørsmålet om lærernes arbeidstid er nært knyttet til spørsmålet om lærers autoritet.

 - Lærere må ha tilstrekkelig tid til å gjøre en god faglig jobb. Politikerne har i lang tid skapt store forventinger hos elever og foreldre om at alle har rett til individuell oppfølging uten at tidsressursene er økt. Når lærerne får skylden for manglende oppfølging av enkeltelever, svekkes statusen i samfunnet. Regjeringen har som uttalt mål å heve læreryrkets status. Da må den sørge for at yrket ikke pålegges så omfattende oppgaver at utøverne er dømt til å mislykkes. Elevtallet må stå i forhold til krav om oppfølging av alle enkeltelever. Dette gjelder ikke minst kravene til dokumentasjon av vurderingsgrunnlaget ved standpunktkarakterer, sier Paulsen.

Forverring og misnøye med arbeidstidsavtalen
I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2009 svarer 63,6 % av medlemmer tilsatt i grunnskolen eller videregående opplæring at de har opplevd en forverring i arbeidstidsordningene. 26 % har opplevd en stillstand på området og kun 5 % rapporterer om en opplevd forbedring.

(Har du i den perioden du har vært ansatt i skolen opplevd en forverring, stillstand eller en forbedring på følgende områder ? -Arbeidstidsordninger. Alternativ 1=forverring, 2=stillstand, 3=forbedring, -1 =vet ikke.)

- NLLs erfaring tilsier at selv ikke konkrete, tariffestede rettigheter tas alvorlig av alle rektorer. Særlig har mange rektorer vært illojale mot avtalepunktet som sier at arbeidsgiver skal utarbeide arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Vi får stadig meldinger fra medlemmer og lokale tillitsvalgte som viser at det er stor misnøye med måten nåværende avtale praktiseres på. Det er flere årsaker til det, men en vesentlig årsak til misnøyen mener vi er manglende kompetanse på arbeidsgiversiden kombinert med et ønske om å spare penger, sier Paulsen.

Sentral regulering nødvendig
NLL mener det er nødvendig å videreføre en sentral regulering av maksimal undervisningsmengde innenfor årsverket av flere årsaker:

• det gir trygghet for at den enkelte lærer ikke presses til for stor arbeidsbelastning, særlig når skolens økonomi er trang
• det gir forutsigbarhet i forhold til det faglige ansvaret man påtar seg som lærer, noe som styrker lærers faglige autonomi og gjør yrket attraktivt
• det gir forutsigbarhet for søkere til læreryrket, man vet at yrket har felles verneregler uansett hvor i landet man søker stilling
• det gir den enkelte rektor og skole et mål for hvor mye lærerressurser man minst må ha for å dekke oppgaven

Vil løse utfordringene
NLL mener at skolen trenger en ny arbeidstidsavtale som kan bidra til å løse de utfordringer som skolen vil stilles overfor de nærmeste årene. En rekke av de stortingsmeldingene som ligger til grunn for Kunnskapsløftet, peker på lærerens sentrale rolle for elevenes læringsutbytte, og på at lærere med høy faglig kompetanse er nødvendige.

NLL vil legge vekt på følgende: 

• Organisering av undervisningen slik at elevene får undervisning av lærere med kompetanse i fagene
• Økte krav til tilpasset opplæring og individuell oppfølging av elevene
• Nye kommunikasjonsverktøy – oppfølging av elevene og faglig samarbeid med kolleger
• Rekruttering – arbeidstidsavtalen og praktiseringen av avtalen er det viktigste personalpolitiske verktøyet i skolen, og avgjør skolens omdømme som attraktiv arbeidsplass

Arbeidstidsordninger avgjør rekruttering
Arbeidstidsordninger er svært viktige for hvor attraktivt yrket er. Akademikernes medlemsundersøkelse våren 2009 viser at akademikere vurderer undervisningsstillinger i skolen som lite attraktivt. Kun stillingen som saksbehandler i NAV rangeres lavere.

Samtidig viser undersøkelsen at akademikere legger størst vekt på fleksibel arbeidstid (93 % ), deretter kommer muligheten for hjemmekontor (57 %) og arbeidstid tilrettelagt for omsorgsoppgaver (57 %), når de blir spurt om hvilke tilbud fra arbeidsgiver som er viktigst.

8. Hvilke tilbud fra arbeidsgiver er spesielt viktige?
9. Hvilke tilbud har du hos nåværende arbeidsgiver?

Skolen var tidligere i en særstilling og kunne tilby disse godene. I dag har mange yrker fleksible og gode arbeidstidsordninger. Norsk Lektorlag jobber for at skolen ikke skal gå i motsatt retning.

Relaterte dokumenter:

• Krav nr.1 fra Akademikerne (Naturviterne, Tekna, Norsk Lektorlag, NITO, Norges Juristforbund, Samfunnsøkonomene og Siviløkonomene) 7.10.2009 Vedr. SFS 2213 - Særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring
• Vedlegg 1 

Relaterte lenker:

• KS Forhandlinger om arbeidstid for undervisningspersonalet