Videreutdanning

NLL ønsker et system for videreutdanning som:
• Forutsetter at det etableres et nasjonalt system hvor skoleeier er forpliktet til å rapportere om kompetanseutviklingen ved skolene
• Gir lærerne individuell rett til formell videreutdanning som skal bygges på den enkeltes eksisterende kompetanse og erfaring
• Følger innføringen av en sertifiseringsordning knyttet til undervisningskompetanse og til videreutdanning, enten som en generell sertifiseringsordning for skolens fagmiljø hvor kompetansesammensetningen blant lærere i fag/årstrinn holder et nasjonalt minimumsnivå, eller som en individuell sertifiseringsordning som blir mer spesifikk enn dagens ordning. Utviklingen av en god sertifiseringsordning er komplisert og må ta tid.
 

Ønsker sertifiseringsordning
Norsk Lektorlag mener at det må etableres et varig system for videreutdanning, som må fundamenteres i kompetanseforskriften. Det må stilles strengere krav til kompetanse for å undervise og for å sette standpunktkarakterer, først og fremst for å forplikte skoleeierne.
NLL har bedt Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan en sertifiseringsordning kan knyttes til videreutdanningssystemet. En sertifiseringsordning kan gjøres individuell og rettes mot den enkelte lærer, eller den kan gjelde en skoles fagmiljø og sammensetning av lærere relatert til fag og årstrinn. Ordningen må innrettes slik at skoleeiernes ansvar blir mer forpliktende.

Må koordineres
Norsk Lektorlag ønsker nasjonal styring og koordinering av videreutdanningstilbudet for lærere.
Det er uheldig dersom samtlige høyskoler prøver å utvikle videreutdanningstilbud som kan ”treffe” flest mulig studenter i sitt nærområde. Vi er lei av sløsingen med ressurser som skjer når alle tilsatte på en skole sluses inn på samme kurs. Generelle kurs som tilbys til så mange, treffer ingen godt nok. Begrepet tilpasset opplæring bør også gjelde innen videreutdanning av lærere, og for de fleste er kvalitet og relevans viktigere enn at tilbudet er nært geografisk.

Ønsker statlige stipender for videreutdanning
Det må utvikles et incentivsystem som gjør at lærere ser seg økonomisk tjent med videre- og etterutdanning. Statlige stipend direkte til lærere som gjennomfører og består eksamen, vil virke raskt og effektivt. Samtidig bør skoleeiere sette av arbeidstid til studier fra årsverket til læreren, eller betale overtidsgodtgjøring for studietid som legges utenom skolens undervisningsdager. Det er fullt mulig å få til mer etter- og videreutdanning, men det forutsetter at arbeidsgiverne i skolen er villige til å være både rause og fleksible.

Effektivt lærerløft med IKT
Norsk Lektorlag mener det det kan satses sterkere på etter- og videreutdanning ved bruk av IKT.

Lærere har i utgangspunktet en høyere utdannelse som har gitt ferdigheter i studier, oppgaveskriving og ansvar for eget studiearbeid. Vi må kunne anta at IKT-basert studieopplegg vil fungere for denne gruppen. Ved å gi lærere gode nettbaserte undervisningstilbud med mulighet til å avlegge krevende eksamener av høy kvalitet, og med økonomiske incentiver til å gjennomføre og bestå, kan lærerløftet bli effektivt.  IKT-bruk gjør det mulig å bruke utenlandske institusjoner, for eksempel MOOCs, gjerne i samarbeid med norske universiteter og høgskoler som kan ta seg av eksamener. Det bør være en selvfølge at vi kan bruke utenlandske institusjoner innen etter- og videreutdanning, spesielt for fremmedspråklærerne.

I stortingsmelding nr. 20 «På rett vei» som ble framlagt våren 2013, sier Kunnskapsdepartementet at de vil fortsette den langsiktige satsingen på kompetanse- og utviklingstiltak, etablere et system for kartlegging av lærerkompetanse for å sikre at ressurser brukes best mulig, og sørge for at digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT er ivaretatt i videreutdanningstilbudene for å bedre elevenes digitale ferdigheter.
Norsk Lektorlag har gitt innspill til arbeidet om at det spesielt trengs etter- og videreutdanning i fagdidaktikk – og særlig i fagdidaktikk rettet mot elever som har ulikt behov for progresjon.

Gjeldende strategi for videreutdanning
Kompetanse for kvalitet 2012- 2015 har som mål å øke den faglige og den fagdidaktiske kompetansen til lærere. Strategien er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, KS, Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning.
Partene har blitt enige om prioriteringer av fag og områder for videreutdanningen for perioden 2012-2015 og om ny modell for finansiering. Finansieringsnøkkelen er nå slik at staten dekker 50 prosent av kostnadene til vikar, kommunene dekker 25 prosent og lærerne bidrar med 25 prosent gjennom bruk av egen tid. Skoleeier skal dekke eventuelle kostnader til reise, opphold og læremidler.

I perioden skal videreutdanningen fortsatt rettes mot fag og områder det på landsbasis er særlig behov for å styrke.
De prioriterte fagene/områdene er:
- norsk/samisk
- matematikk
- engelsk
- leseopplæring
- yrkesfaglege programfag
- andrespråkpedagogikk
- rådgivning
- mat og helse
- kroppsøving
- musikk
- kunst og håndverk
- tilbud for lærere i videregående skole

• Kompetanse for kvalitet (pdf)