Norsk Lektorlag er 20 år

Først et raskt tilbakeblikk: I 1882 ble Filologenes og Realistenes Forening dannet. I 1939 skiftet de navn til Norsk Lektorlag. Etter hvert kom adjunktene i flertall i organisasjonen, og i 1983 skiftet de navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO). Ti år senere, i 1993, fusjonerte NUFO med de tre fagforbundene som organiserte faglærerne, handelslærerne og spesiallærerne. Flere i NUFO følte seg overkjørt i prosessen, og 18 lærere meldte seg ut. Noen av disse opprettet Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF). Uten noen hovedorganisasjon i ryggen var ULF en ren interesseorganisasjon.

Akademikeropprøret
Akademikerne ble dannet i oktober 1997, og en måned senere ble Norsk Lektorlag stiftet. Begge kom som et opprør mot nedvurdering av faglige kunnskaper og en anti-intellektualisme i samfunnet. Dannelsen av Akademikerne førte til en helt ny linje i lønnspolitikken for offentlig ansatte, og organisasjonen møtte motbør fra krefter som ønsket å bevare den eksisterende maktbalanse i tariffsystemet.

Ås, Rogaland og flere
Da ULF fikk nyheten om at Akademikerne var dannet, vedtok de dagen etter å søke medlemskap. Kort tid etter gikk ULF’erne sammen med andre utbryterlektorer – en gruppe lektorer fra Stavanger og Sandnes – og stiftet det nye Norsk Lektorlag 22. november 1997. I tillegg til Ås og Rogaland kom det raskt inn store grupper fra enkelte skoler: Nesodden, Kopervik, Sande og Frederik II videregående skoler. Etter hvert kom forsikringsordninger på plass, og da medlemskapet til Akademikerne kom på plass ble det enklere å verve medlemmer.

Gründerperioden
Truls Sevje og Henning Wold ledet Norsk Lektorlag i det som må kalles gründerårene. Første leder var Sevje fra 1997 til 2000. Deretter satt Wold som leder til 2003. De første årene stod Lektorlaget uten tilknytning til en hovedorganisasjon, og manglet dermed grunnleggende fagpolitiske rettigheter. I tillegg ble det kjørt rettssaker i flere instanser mot Lektorlaget fordi Lærerforbundet mente de eide retten til å bruke navnet Norsk Lektorlag. Først i 2001 ble Norsk Lektorlag tatt opp som medlemsforening i Akademikerne.

Tolv år i ledelsen
Gro Elisabeth Paulsen er den som har ledet Norsk Lektorlag lengst. I hennes tolvårs lederperiode vokste Lektorlaget fra 1 000 til 5 000 medlemmer, og i løpet av disse årene fikk organisasjonen en sterk stemme og en stadig sterkere innflytelse inn mot politisk nivå.

Rita Helgesen overtok som leder i 2016, og har løftet Norsk Lektorlag videre fram. Medlemsveksten er fortsatt stor, og det er liten tvil om at de skolepolitiske vindene har blåst mer i Lektorlagets retning de siste årene enn det gjorde den første tiden.

Fra 7 til 60 prosents årlig vekst
Medlemsveksten i Norsk Lektorlag har vært et eventyr.

-I alle disse årene har vi aldri hatt lavere medlemsvekst enn 7 prosent i året, sier generalsekretær Otto Kristiansen.

Noen år har gitt større medlemsvekst enn andre: Da Lektorlaget omsider ble tatt opp i Akademikerne i 2001, vokste medlemsmassen med 60 prosent fra det ene året til det andre. Etter streikeåret i 2008 gikk medlemstallet opp med 17 prosent, og etter konflikten i arbeidstidsforhandlingene i 2014 fikk vi mange medlemmer fra Utdanningsforbundet, og økte med 18,6 prosent, forteller han.