Ofte Stilte Spørsmål - Lønn og arbeid

Her har vi samlet de vanligste spørsmålene Norsk Lektorlag mottar innenfor feltet lønn og arbeid.

• Ansiennitet
• Arbeidstid
• Deltid og heltid
• Ferie
• Kompetansekrav og stillingstitler
• Lektortittelen
• Lesedager ved eksamen
• Lønn
• Mangelfull kompetanse
• Permisjon
• Seniortiltak
• Undervisningskompetanse

  Ansiennitet
 

Hvordan beregnes lønnsansiennitet for undervisningspersonalet?

Svar:
I Hovedtariffavtalens § 12.2 står det bl.a.:Ved tilsetting i annen stilling (enn ufaglært), godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen. 

Dette punktet gjelder også der det har vært avbrudd i tjenesten.For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.

Arbeid utenom arbeidstid  

Kan jeg kreve overtidsgodgjøring for arbeidstid på fagmesser, åpen skole og annet arbeid på kveldstid?

Svar:
Det er fullt mulig å la fagmesser, åpne møter osv som foregår på kveldstid, inngå i de normale arbeidsoppgavene i årsverket slik at det ikke utløser overtidsgodtgjøring. Forutsetningen for det er at den individuelle arbeidsplanen er lagt slik opp at kveldmøter osv. inngår i den samlede summen på 1150 timer arbeidsplanfestet tid, og at ingen arbeidsdag overskrider 9 timer   ( fra første time den dagen til et eventuelt kveldsmøte er slutt) eller det samlede timetallet per uke ikke overskrider 37,5, Det siste kan fort skje dersom vedkommende er planlagt med lange skoledager og får et eller flere kveldsmøter på toppen innenfor en uke.

Dersom man overskrider 1150 timer per år, 37,5 timer per uke eller 9 timer per dag, utløses overtidsgodtgjøring per time, regnet ut fra vedkommendes årslønn. Pålagt arbeid utenom arbeidstid/arbeidsplan (arbeidsplanfestet tid i følge den enkeltes individuelle arbeidsplane) utløser overtidsgodtgjøring.

Stemmer det at eksamen er en del av elevenes undervisningstilbud? 

Svar:
Ja. At eksamen regnes som del av opplæringa, omtales i forskriften til Opplæringsloven. Det skilles ikke mellom lokalgitt og sentralgitt eksamen i denne sammenhengen, begge vurderingsformer er angitt i læreplanene for fagene.
§ 1-4. Tid til opplæring og eksamen
       I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fag- og timefordelinga fastsett. Tida som går med til eksamen, medrekna eventuell førebuingstid som blir teken frå undervisninga, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring.
Det er verdt å merke seg at elever som ikke trekkes ut til eksamen, ikke kan permitteres. Dette må sees i sammenheng med at bestemmelsene om minstetimetall i fagene gjelder planleggingen av tilbudet til samtlige elever.
 
Læreplanverket angir timetall i fagene og er altså knyttet til forskriften. Samlet timetall er angitt i Rundskriv F-12-08 
 
Rundskriv F-12 sier blant annet om omfanget av timer / timetall : 
"For å få vitnemål som gjev studie- eller yrkeskompetanse, må ein ha fullført og bestått eitt av løpa i vedlegg 2 (Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift), med dei krava tilfagsamansetjing og timeomfang som det er gjort greie for nedanfor. Alle timetala i teksten og i tabellane er minstetimetal for elevane, dvs. timetal som skuleeigaren må tilby. Men skuleeigarane kan tilby fleire timar."
 

Er eksamensarbeid en del av faglærers arbeidsplanfestede tid?

Svar:
Ja, alle pålagte og planlagte oppgaver i forbindelse med elevenes eksamen må legges innenfor
arbeidsplanfestet tid og teller med i oppsummeringen på årsbasis.

I forhold til faglærernes arbeidsoppgaver, er det store praktiske forskjeller på lokalgitt og sentralgitt eksamen. Lokalgitt eksamen medfører store arbeidsoppgaver for den aktuelle faglærer, både når eksamenoppgavene skal utformes, når elevene skal ha tilgang til faglærer i deler av forberedelsestida, under og eventuelt ved gjennomføringen av selve eksamen dersom det er snakk om muntlig eller praktisk eksamen, og til slutt i form av etterarbeid / sensurering. Ved sentralgitt eksamen vil faglærer ha oppgaver knyttet til elevenes forberedelsestid, og faglærer vil ha oppgaver knyttet til elever som ikke er trukket ut til eksamen og som ”skal ha ordinær opplæring”.

SFS2213 sier at Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer. (…) Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med: (…)1150 timer i videregående opplæring. ( ….) Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ájourføring.
 
Oppgaver som blir pålagt faglærer i forbindelse med lokalgitt eksamen kan sies å falle inn under både undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid ( med den oppnevnte sensor), for –og etterarbeid og andre planlagte oppgaver.  Her er det bare å velge. SFS2213 sier klart at dette skal ligge innenfor de 1150.
 
Resten av årsverket ( 537,5 timer ) disponeres av lærer. Hvis lærer disponerer disse timene, kan ikke arbeidsgiver samtidig også gjøre det – og for eksempel bestemme at noen av disse timene skal brukes til eksamensarbeidet. Lærer har rett til – ut fra sitt profesjonelle skjønn – å vurdere om, og når og hvor – denne arbeidstidsressursen skal brukes i forbindelse med eksamen – eller om den allerede er brukt opp til arbeidet med å undervise elevene før eksamen. 
 

Bortfall av undervisning

Rektor planlegger heldagsprøver og klassen min mister undervisning (bortfall av undervisning). Rektor ber meg foreslå når jeg skal ta igjen den tapte undervisningen, kan han det?

Svar:
Hvis vi forutsetter at din individuelle arbeidsplan fyller ditt årsverk så kan ikke rektor gi deg flere oppgaver uten at det utløser overtid. Rektor kan imidlertid endre på din individuelle arbeidsplan. Hvis du får fri på det tidspunktet undervisningen faller bort, så kan nytt tidspunkt for undervisning planlegges. Imidlertid kan ikke rektor kreve at du skal være tilstede på skolen mens elevene har heldagsprøve og også kreve at du gjennomfører undervisningen på et annet tidspunkt, med mindre det er rom for det i den planfestede delen av ditt årsverk.Det er rektors ansvar å planlegge, men det er positivt at du selv kan ha en innflytelse på planleggingen.

Begrepet undertid og timetelling i skolesektoren

Hva er undertid og hvordan kan jeg forholde meg til det?

Svar:
Den tiden rektor har rådighet over, er 1150 klokketimer per år, disse har han altså styringsrett over. Men han kan ikke putte inn bare undervisning i disse 1150 timene: Undervisningsbyrden er begrenset av årsrammene for fagene: Summen av årsrammene til de fagene du blir tildelt, kan maksimalt være den årsrammesummen som gir 100 % undervisning. (Denne maksimale årsrammesummen erstatter egentlig den gamle leseplikten.) Resten av de 1150 timene som rektor har styringsrett over, er det vi kaller f. eks. "blå tid"; det er altså den tilstedeværelsesplikten læreren har i tillegg til tilstedeværelsen i selve undervisningstimene. 

Årsverket er på 1675,5 timer. Den tiden vi har til egen disposisjon = 1675,5h - 1150h = 525,5h. Årsrammene for fagene representerer egentlig elevenes rett til undervisning, og det er grunnen til at rektor har kunnet "skalte og valte" med lærertimene. Men årsrammene er også et hjelpemiddel for rektor til å beregne den tiden han har styringsrett over.  

Dette betyr at for lærerne angir årsrammene maksimal undervisning. Både selve undervisningstiden, de 525,5 timene til egen disposisjon og "den blå tiden" skal brukes til utøvelse av lærerens 100% jobb, altså til undervisningsrelatert arbeid.

Ferie

Hvor lang er ferien og når må den tas?

Svar:
Ferielovens regel er at den alminnelige feriefritid er 25 virkedager (dvs. 4 uker og 1 dag) i løpet av kalenderåret. I tillegg kommer tariffavtalt ferie. Ansatte i KS-området har avtalefestet rett til fem virkedager, samlet blir da ferien på 5 uker og 1 dag. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret får en ekstra uke ferie. Se ferieloven § 1.

Ferielovens hovedregel er at 18 virkedager (hovedferien, 3 uker) gis i perioden 1. juni – 30. september. Videre at restferien på 7 virkedager gis samlet innenfor ferieåret. Dette kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. For lærere i KS-området sier tariffavtalen § 7.2 følgende:

”Undervisningspersonalet avvikler den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. 

De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses som avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt.”

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Se ferieloven § 6.

Når har man krav på overføring av ferie til året etter?

Svar:
Ferielovens utgangspunkt, se § 7 tredje ledd, er at det kan inngås skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Ferie som ikke er avviklet ved årets utløp skal som en hovedregel overføres til det påfølgende året. Dette betyr at man ikke kan få utbetalt kompensasjon for ikke avviklet ferie, slik man kunne tidligere.

Jeg har vært syk i ferien, har jeg krav på erstatningsferie?

Svar:
Dette reguleres av ferieloven § 9:
”Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsetes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien. 

Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør minst 6 virkedager i ferien, kan kreve at en tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. 

Medfører arbeidsuførhet at feriefritid ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp.”

For lærere i KS-området gjelder dette om du er syk i den tiden som er definert som . Er du syk i den tiden som er definert som avspasering får du ikke erstattet tapt avspasering. På den annen side opptjener du rett til avspasering selv om du er syk i en arbeidsperiode.

Hovedhensynet bak ferieloven er å ivareta arbeidstakernes behov for årlig ferie.

 Jeg har vært ansatt i undervisningsstilling i ett skoleår. Stemmer det at det er egne regler for feriepenger etter første yrkesår i skolen?

Svar:
Det er avtalt egne regler for undervisningspersonalt. Fellesbestemmelsene i Hovedtarififfavtalen med  KS,  § 7.3 sier at :

"Undervisningspersonalet utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1. gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår iht. forskrift til Opplæringsloven § 14.5"

Det kreves altså at følgende tre forhold er oppfylt:

1. Både faglig og pedagogisk utdanning skal være fullført. (Merk at bestemmelsen allikevel gjelder tilsatte på vilkår i følge forskrift til Opplæringsloven § 14.5).
   
2. Samlet opptjente feriepenger ville ha gitt lavere utbetaling. Dette gjelder feriepenger fra alle tilsettingsforhold foregående år, og fra alle arbeidsgivere.
   
3. Vedkommende skal være ansatt for minst ett år. Her regnes også vikariater som "avløser hverandre" som et sammenhengende arbeidsforhold. Dette betyr at en lærer  som f.eks. først blir tilsatt i et vikariat f.o.m. 1. januar t.o.m. 31. juli , og som får et nytt vikariat fra 1. august til f.eks. 1. februar til sammen har et tilsettingsforhold som varer minst ett år og derved fyller kriteriene for full lønn i ferietiden.

Undervisningskompetanse

Hva slags kompetanse kreves for å undervise i skolen?

Svar:
Foruten å tilfredsstille Opplæringslovens krav om fagkompetanse, må man for å få fast ansettelse i skolen ha fullført praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Det er fullt mulig å få midlertidig ansettelse uten PPU. Det er heller ikke uvanlig at man får fast ansettelse hvis mna i sin arbeidsavtale forplikter seg til å ha fullført PPU innen et avtalt tidspunkt.

Opplæringsloven og §14 i forskriften til Opplæringsloven  stiller detaljerte krav til kompetanse for tilsetting i undervisningsstilling. Selv om reglene intenderer at den som underviser i et fag , skal ha minimumskompetanse ( 60 studiepoeng i videregående skole) i det samme faget,  sikrer bestemmelsen ikke dette, og mange skoleeiere pålegger sine ansatte lærere å undervise i fag der de mangler kompetanse. Norsk Lektorlag har gått inn for at Opplæringsloven endres slik at det formelt stilles krav om kompetanse for undervise slik at skoleeier forpliktes til å sørge for nødvendig videreutdanning og ikke kan bruke ufaglært personale.

Norsk Lektorlag ønsker også strengere krav til kompetanse slik at det kreves mastergrad for å undervise i på studieforberedende program i videregående skole og på ungdomstrinnet.

Permisjon

Jeg skal ta ut fedrekvoten i sommer, i den tiden som er regnet som ferie og avspasering fram mot skolestart. Får jeg erstattet tapt ferie og avspasering?

Svar:
Lovbestemt ferie kan avbryte fødselspermisjon/ foreldrepermisjon/ fedrekvote, se folketrygdloven § 14-11. Ferien kan også flyttes. Stønadsperioden for fødselspenger regnes sammenhengende og fedrekvoten er en del av stønadsperioden. Den avtalte og tidsbestemte avspasering for lærere kan ikke avbryte stønadsperioden. På den annen side får du avspaseringstid om sommeren, selv om du ikke har jobbet den avtalte mertid på grunn av for eksempel permisjon eller annet fravær i en arbeidsperiode.

Jeg har fått en annen jobb. Har jeg krav på permisjon fra min nåværende jobb?

Svar:
Arbeidsmiljøloven gir ingen slik rettighet. Man må da se på eventuell tariffavtale, den individuelle arbeidsavtalen og arbeidsgivers praksis. For lærere ansatt i KS-området er det ikke gitt rett til slik permisjon i tariffavtalen, men noen fylkeskommuner har praksis for å gi permisjon. Hvis fylkeskommunen har slik praksis, så kan det framkomme av for eksempel personalreglement eller retningslinjer. I slike tilfeller er fylkeskommunen forpliktet til å behandle like tilfeller likt.
 

Kompetansekrav og stillingstitler
Hvilke krav til formell kompetanse stilles i forhold til til de ulike stillingstitlene adjunkt, adjunkt m/opprykk, lektor og lektor m/opprykk ?

Svar:
I tariffavtalen fremgår det hvilken kompetanse man må ha for å bli plassert i de ulike stillingskodene. (Kodenumrene gjelder KS-området, men kravene er de samme også i Oslo kommune, som er et eget tariffområde. I Oslo kommune brukes kun de tre siste sifrene i koden.) 

• Stillingskode 7962 Adjunkt
  Tilsatte i undervisningsstilling som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall), innplasseres i stillingskode 7962 Adjunkt 

• Stillingskode 7963 Adjunkt med opprykk
  Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall), innplasseres i stillingskode 7963 Adjunkt med opprykk 

• Stillingskode 7965 Lektor
  Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå, innplasseres i stillingskode 7965 Lektor 

• Stillingskode 7966 Lektor med tillegg
  Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng/120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966 Lektor med tillegg.
  
  Kompetanselønnssystem er en betegnelse på lønnssystemet i skolen, der lønnen i undervisningsstillinger er regulert i lærerkoder avhengig av utdannelse, og lønnsnivået graderes etter utdanning. Til en viss grad gir altså dette lønnssystemet høyere lønn for høyere kompetanse.
  
  Systemet innebærer en ulempe for lektorer som har mer enn 6 års normert studietid fordi ”taket” i systemet ligger på 6 år. Mange lektorer som har tatt videreutdanning ut over 6 år og har mer spesialisering eller mer bredde i form av flere undervisningsfag, får ikke lønnsmessig uttelling i dette systemet.  
  
  Norsk Lektorlag er ikke fornøyd med den lønnsutviklingen som dette systemet har gitt lektorene. Basert på de siste tiårenes lønnsstatistikk og erfaringene med sentralisert lønnsdannelse, både innen statlig og kommunalt område, har Norsk Lektorlag utarbeidet et alternativ lønnspolitikk i samarbeid med Akademikerne.

Relaterte dokumenter:
 

• Lønnspolitisk program (pdf)

• Å sette pris på akademisk arbeidskraft

Hva er en lektor? Hvordan oppnår en tittelen lektor?

Svar:
Lektor-tittelen er ikke beskyttet og er i praksis en lønnskode for undervisningsstillinger. I § 14-10 i forskrift til Opplæringsloven ,  heter det om stillingstitler at stilling i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal normalt vere lærar, adjunkt eller lektor. 

Lektor-tittelen oppnås dersom man har utdanning på høyere grads nivå, slik som master/hovedfag eller embetseksamen.
I gjeldene Hovedtariffavtale, kap.4C for kommunalt område, som regulerer undervisningsstillinger i grunnskolen og i videregående skole, finnes det to stillingskoder for lektor 7965 Lektor og 7966 Lektor med tilleggsutdanning. 

Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå, innplasseres i stillingskode 7965. Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng / 120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966. Se vedlegg 6, side 92 i Hovedtariffavtalen. Mange lektorer har utdanning som utgjør 7-8 års normert utdanning eller mer, men lønnskodene gir ikke uttelling for dette. 

Relaterte lenker:
Utdanning.no yrkesbeskrivelse lektor

Krav til medlemskap i Norsk Lektorlag

 Lesedager ved eksamen

 Jeg er lektor ansatt i grunnskolen og skal nå ta eksamen i et ettårs kurs i engelsk. Hvor mange lesedager har jeg krav på i forbindelse med eksamen?

 Svar:
Du har krav på to lesedager så sant du har ordinært arbeid de to dagene like før eksamen og arbeidsgiver mener den nye kompetansen du får, er av betydning. Permisjone er hjemlet i hovedtariffavtalens § 14.4:" Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l.
I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging.Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen."

Lønnsforskjeller Oslo og KS

Jeg lurer på hvilken lønn jeg kan forvente meg som ungdomsskolelærer i Oslo kommune og lærer utenfor Oslo kommune? Jeg er lektor med tilleggsutdannelse med 0 års ansiennitet.

Svar:
Oslo kommune er et eget tariffområde, med egne tariffoppgjør. Dermed blir ikke lønnsutviklingen til en lærer ansatt i Oslo kommune nødvendigvis den samme som for en lærer ansatt utenfor Oslo (i KS-området). I Oslo er det et lønnssystem som likner på det statlige med lønnsrammer og lønnstrinn, mens det i KS-området er et minstelønnssystem med fem nivåer (0, 4, 8, 10 og 16 år). Når man sammenlikner lærerlønn i og utenfor Oslo, må man ta i betraktning at en lærer i KS-området trekkes 2 % av bruttolønnen i pensjon, mens dette allerede er fratrukket i Oslo kommune.

Sammenlikning av lønnsnivåene med utgangspunkt i de fem minstelønnsnivåene i KS-området.(tall fra 2008):  

Lokale lønnsforhandlinger

Hvordan foregår lokale lønnsoppgjør ? Hva kan jeg som medlem gjøre ? Hvem kan hjelpe meg?

Svar:
Lokale lønnsforhandlinger- KS
Det formelle forhandlingsnivået er kommunen/fylkeskommunen, men det er vanlig at det gjennomføres drøftinger på den enkelte arbeidsplass/skole. Det innebærer at lokal arbeidsgiver/rektor innkaller de tillitsvalgte til møter der de blir enige om fremdriftsplan og utveksler synspunkter og krav. Siste fase i forhandlingene foregår på kommunalt/fylkeskommunalt nivå, der den hovedtillitsvalgte for NLL sluttfører forhandlingene. 

NLLs tillitsvalgte på din arbeidsplass/skole vil følge deg opp og innhente nødvendig kravsinformasjon. Er du alenemedlem på din arbeidsplass/skole, anbefaler vi deg å ta kontakt med NLL sentralt slik at vi kan få avklart hvordan og av hvem du skal få forhandlingsbistand.

Lokale lønnsforhandlinger- Oslo kommune
Oslo kommune er et eget tariffområde. Tariffavtalen åpner for at man kan føre lokale forhandlinger på etatsnivå dersom man i de sentrale forhandlingene i Rådhuset blir enige om å avsette midler til dette.

For undervisningspersonalet vil det formelle lokale forhandlingsnivået være Utdanningsetaten, der NLL er representert av sin hovedtillitsvalgte. Det er vanlig at det gjennomføres drøftinger på den enkelte arbeidsplass/skole. Det innebærer at lokal arbeidsgiver/rektor innkaller de tillitsvalgte til møter der de blir enige om fremdriftsplan og utveksler synspunkter og krav. Det har også vært gjennomført forhandlinger på skolenivå med utgangspunkt i en tildelt pott, og ved enighet på dette nivået har resultatet kun blitt sanksjonert på etatsnivå. En slik ordning har vi gode erfaringer med.

NLLs tillitsvalgte på din skole vil følge deg opp og innhente nødvendig kravsinformasjon. Er du alenemedlem på din skole, anbefaler vi deg å ta kontakt med vår hovedtillitsvalgte i Oslo kommune slik at han/hun kan gi deg forhandlingsbistand.

 Mangelfull kompetanse

Jeg lurer på hvilke rettigheter jeg har hvis arbeidsgiver pålegger meg å undervise i et fag hvor jeg ikke har tilstrekkelig fagkompetanse? Kan arbeidstaker kreve å få permisjon til videreutdanning?

Fra deltid til heltid
 

Jeg er en pedagog tilsatt i fast stilling ønsker å øke opp til 100 % (har fra før ca. 80%). Jeg vil søke arbeidsgiver om å få økt stillingsprosenten når/hvis det blir en mulighet for dette.  Foreligger det i et slikt tilfelle en retttil å få fylt opp stillingen så snart det blir noe ledig? Kan vi evt. lese om dette i avtaleverket?

Svar:
Arbeidsmiljøloven § 14-3 omhandler fortrinnsrett for deltidsansatte. Første ledd lyder: ”Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.” Andre ledd lyder: ”Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.”

 I tariffavtalen for KS-området står følgende i kapittel 1 Fellesbestemmelser § 2 punkt 2.3.1 andre avsnitt: ”Ved ledig stilling skal deltidsansatte ved intern utlysning i kommunen/virksomheten tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.”

 

Seniorpolitiske tiltak

Hvilke seniortiltak finnes for undervisningspersonalet?

Svar:
I Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) heter det:
”Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år.
Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.” 

Det er viktig at de alternative arbeidsoppgavene man får, oppleves som en reell lettelse i arbeidssituasjonen., og at de er knyttet til pedagogisk arbeid. Å ha ansvar for arkivering av undervisningsopplegg og eksamensoppgaver er et eksempel, tilgjengelighet i elevers studietimer et annet. Noen rektorer lar seniorene få bruke tiden til ordinært for- og etterarbeid, noe som må sies å være en fornuftig personalpolitikk.

Det er verdt å merke seg at det er en frivillig ordning, og dersom arbeidsgiver forvalter sin personalpolitikk på en lite tilfredsstillende måte på dette området, kan man forbli i ordinær undervisning 100 %.

I hovedtariffavtalen med KS finnes retningslinjer for hvilke tiltak man kan benytte for å gi seniorene en bedre arbeidssituasjon: 3.2.3    Seniorpolitiske tiltak:
Kommunen/fylkeskommunene/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l.Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler.

Hva kan seniorer med reduset årsramme for undervisning settes til å gjøre?  Hva er det meningen at den frigjorte arbeidstiden skal brukes til? På naboskolen min vil de sette lektorer til f. eks. rydde lager. Er det i tråd med denne ordningen?  Lektorene selv trodde nok de skulle få mer til til forberedelser og etterarbeid. 

Svar:
 I den gjeldende tariffavtalen i KS står dette omtalt slik: "Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år.Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon."

Den frigjorte arbeidstiden skal altså nyttes til pedagogisk arbeid. Å rydde et lager kan vanskelig kalles pedagogisk arbeid. Jeg vil si at pedagogisk arbeid må bety arbeid knyttet til det undervisningsarbeidet som utgjør den enkeltes arbeidsoppgaver – og dermed må det være knyttet til de fag, de elever og den undervisning som vedkommende lærer/lektor har. Når ressursen i tillegg forutsetts å lette den enkeltes arbeidssituasjon, kan det vanskelig legges inn ekstraoppgaver som kommer utenom og i tillegg til det pedagogiske arbeidet som vanligvis ligger innenfor vedkommendes stilling. Å la lærere/lektorer selv disponere den frigjorte tida til for-og etterarbeid oppfyller de to kriteriene. Dette er også i tråd med intensjonen med seniortiltaket – som jo handler om å lette den enkeltes arbeidssituasjon og  forebygge slitasje og motivere den enkelte til å stå i stillingen så lenge som mulig. Det er den enkelte senior som selv vet best hva som letter arbeidet, og det aller fleste synes det er en lettelse å få mer tid til forberedelse og faglig oppdatering. 

Dersom arbeidsgiver pålegger en seniormedarbeider oppgaver som den ansatte føler er tyngende og/eller faglig lite relevante, strider det mot intensjonen i dette punktet i avtalen.