image-9
Utdanning

Endelig skal lærerkompetanse kartlegges

Nå blir det kartlegging av kompetansen i videregående skole. - Dette er en stor seier! Norsk Lektorlag har etterlyst dette i flere år, sier Rita Helgesen.
AVRedaksjonen
21. juni, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Det var på Gnist-møtet i mai at Kunnskapsdepartementet kunne opplyse at de har kontaktet Statistisk sentralbyrå for å få satt i gang en kartlegging av kompetansen til lærere i videregående skole.

Krav i mange år
Norsk Lektorlag har gjennom mange år bedt regjeringen kartlegge kompetanse og aldersfordeling blant lærere som underviser i videregående skole. Uten en slik kartlegging av fagnivå, er det umulig å vite hvilket behov det er for rekruttering, utdanning og etterutdanning.

– Allerede i 2007 ba vi regjeringen om å iverksette en nasjonal rekrutteringsplan for å sikre et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i den videregående skolen. Vi vår bekymret for at en mangle på kvalifiserte lærere ville føre til at det ble ansatt mange nye lærere med svak faglig kompetanse, sier Rita Helgesen.

Norsk Lektorlag har også tidligere tatt opp saken i Gnist-samarbeidet uten å få gjennomslag. I perioden 2010-2012, ble det lovet både fra daværende statsråd Kristin Halvorsen og Tora Aasland, at det skulle foretas kartlegging, men det ble aldri lagt fram noen rapport. Etter at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tok over ledelsen av GNIST, reiste Norsk Lektorlag saken på nytt. KS hevdet da at de hadde oversikt over kompetansen. Dette viste seg å være en oversikt antall mastere, lektorer og adjunkter. Det var tall som kun er interessante i en ren lønnsinnplasserings-statistikk.

NHO ønsker også kartlegging
Det har vært liten interesse for en slik kartlegging har ikke hatt noen støtte fra andre organisasjoner, med unntak av NHO. Senest i mai hadde Norsk Lektorlag og NHO et felles utspill om saken. Kompetansedirektøren i NHO, Are Turmo, har også tatt til orde for en kartlegging av lærernes utdanningsnivå i videregående skole. Han var selv med på å kartlegge utdanningsnivået til lærerne i videregående skole i 2008, da han jobbet for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

– Undersøkelsen viste at mange av lærerne allerede den gangen på vei over i pensjonistenes rekker. Spørsmålet er om de som erstatter dem, er like godt kvalifiserte, har Turmo uttalt til Klassekampen.

Må stille strenge kompetansekrav
Norsk Lektorlag ønsker strengere kompetansekrav til lærerne i videregående skole.

– Vi må sørge for at alle lærerne i videregående skole minst har de påkrevde 60 studiepoengene. Så vil vi gå enda lenger og kreve at de som underviser i studiespesialiserende fag skal ha mastergrad eller hovedfag og gjerne i skolefaget. De som ikke tilfredsstiller kravene, må få tilbud om videreutdanning, slik lærerne i grunnskolen har fått, sier lektorlagets leder Rita Helgesen.

Rita Helgesen skal bidra med innspill til Kunnskapsdepartementet om hvordan kartleggingen skal foregå i videregående skoler.

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...