Arbeiderpartiets representanter i KUF-komitéen har fremmet forslag om å be regjeringen redegjøre for mulige konsekvenser av innføringen av nye kompetansekrav og komme med en plan for innføringen. I tillegg vil Arbeiderpartiet åpne for å erstatte kravet om videreutdanning med en realkompetansevurdering. 4. februar ble det avholdt høring i komiteen, hvor sentrale organisasjoner i utdanningssektoren, samt representanter fra arbeidsgiversiden, var representert.
NLL mener det er bekymringsfullt når 50 % av lærerne på barnetrinnet er uten studiepoeng i engelsk, og at rundt 35% av grunnskolelærerne er uten studiepoeng i matematikk. Til sammen 32.000 lærere mangler formell kompetanse i norsk, engelsk, matematikk, samisk og tegnspråk, ifølge KS.
Helgesen viste under høringen til at Opplæringslovens §10-8 gir skoleeier ansvar for å legge til rette for at lærere som mangler kompetanse skal få mulighet til å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kompetansen.
– Målet med kompetansekravene er å få slutt på den utstrakte bruken av lærere uten formell kompetanse i undervisningsfagene, særlig i grunnskolen. Skoleeier har i praksis inntil 10 år med mulighet for dispensasjon for kravet. Dette bør være en tilstrekkelig periode for å heve kompetansen på lærerkorpset, og skoleeier forventes å ta ansvar for å planlegge og gjennomføre dette, sa Helgesen.
Vil ikke erstatte kompetansekrav med vurdering av realkompetansen
Forslaget om å erstatte kompetansekravet med en vurdering av realkompetansen til lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar 2014, ble ikke tatt godt i mot av organisasjonene som stilte på høringen i Stortinget.
Lektorlagets leder Rita Helgesen var tydelig på at en ser det som selvsagt at lærerne skal ha tilstrekkelig formalkompetanse – altså fordypning i de fagene de underviser i.
– Lærernes status er allerede svekket, og det er tverrpolitisk enighet om å heve kvalitetsnivået i skolen. Å nøye seg ned en realkompetansevurdering av eksisterende undervisningspersonale, som skal virke i skolen i opptil 30-40 år fremover, styrker ikke kvaliteten, sa Helgesen.
Helgesen advarte også mot at Stortinget i så tilfelle ville sende et signal som svekker troverdigheten til utdanningssystemet.
-Hvilket syn på verdien av utdanning sender vi til samfunnet og elevene, hvis ikke lærerne må ha oppdatert formell kompetanse, spurte Helgesen.
Bør gripe mulighetene
Lektorlagets leder er i stedet opptatt av å se mulighetene kompetansekravene innebærer, både for enkeltlærere og for skolen som helhet.
– Jeg tror ikke vi trenger flere grundige, sentrale planer for å få til dette. Den enkelte skole må se på hvilke lærere de har og sette sammen lærerkollegier for de enkelte klassene ved å matche nyutdannede med de mer erfarne, og få til god læring på tvers. Jeg ser at skolene har en utfordring her, men kompetansekravene innebærer først og fremst en mulighet.Kompetansekravene vil i praksis innebære et reelt tilbud om videreutdanning. Dette er ikke noe vi skal klage over. Endelig får vi muligheten til å kvalifisere oss med støtte fra skoleeier. Alle elever fortjener de beste lærerne i alle fag, og dette må vi jobbe sammen for å få til, sa Helgesen.
Representantforslaget er nå til behandling i KUF-komitéen.
Relaterte lenker:
- Stortinget Videoarkiv fra høring i KUF-komiteen 4. februar
- Stortinget Representantforlag 11 s 2015/16
- NLL Kompetanse
- NLL Negativ retorikk om lærerkompetanse (7.11.15)
- NLL Diskusjon om kompetansekrav for undervisning (21.10.15)
Relaterte dokumenter:
- NLL Høringsuttalelse om relevant kompetanse i undervisningsfag (19.12.14)
- NLL Høringsuttalelse – kompetansekrav forskrift (3.9.13)
- NLL Høringsuttalelse om kompetansekrav for undervisning (3.12.10)