Arbeidstidsavtalen for lærerne er et svært sentralt tema for Norsk Lektorlag inn i hovedtarifforhandlingene i KS-området som starter 3.april.
-Vi krever en ny og klarere arbeidstidsavtale, og vi vil ha en kombinasjon av sentrale sikringsbestemmelser basert på dagens sentrale årsrammer og gode prosedyrer for lokale justeringer basert på elevtall, kompleksitet og behov for etter- og videreutdanning, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
– I vår modell med undervisningsoppdrag kommer vi faktisk KS i møte på deres ønske om lokale tilpasninger, men det må være et fundament av sentrale sikringsbestemmelser på tid til undervisningsarbeid. Denne sikringen må være på plass for å sikre en god nasjonal standard på skolen slik at elevene uansett hvor de bor i landet, får et likeverdig skoletilbud. I dag har vi nasjonale læreplaner, nasjonale krav til kompetanse og nasjonal sluttvurdering i fagene, og dette er nødvendig for å ta vare på den norske fellesskolen, sier
Vi vil også ha ordninger som sikrer ressurser til skolen. Verken lærere eller rektorer skal presses til å levere under standard, sier Paulsen. Hun forsikrer om at Norsk Lektorlag vil arbeide hardt for bedre løsninger i det forestående tariff-oppgjøret, og vil bruke alle lovlige midler som kan ha riktig effekt.
Arbeidstidsavtalen for lærerne (SFS 2213) er en forbundsvis avtale, det innebærer at hver enkelt fagforening er part i avtalen, og dermed forhandler med KS om en ny avtale. At SFS 2213 nå er bragt inn i hovedtariffoppgjøret innebærer at den er et tema, men den blir trolig ikke et sentralt tema i selve forhandlingsrommet. Samtaler om arbeidstidsavtalen foregår separat.
Om undervisningsoppdraget:
Norsk Lektorlag har i forhandlingene med KS om arbeidstid foreslått en ny avtale hvor årsverket til hver lærer bygges opp av undervisningsoppdrag. Hovedprinsippet for denne arbeidstidsmodellen er at når en faglærer får ansvaret for å undervise et fag, skal det følge et visst antall arbeidstimer til å utføre oppdraget. Det vi si at i tillegg til selve undervisningen skal det sikres tid til for- og etterarbeid. Siden læreplanene i fagene er like omfattende over hele landet, må det avtales sentralt et minsteantall arbeidstimer som følger oppdraget. I tillegg må arbeidsbyrden i hvert undervisningsoppdrag vurderes lokalt, og det må gis tilleggsressurser basert på elevtall, kompleksitet og behov for etter- og videreutdanning.
Eksempel: En lærer – fire undervisningsoppdrag
Fag A, der læreplanen tilsier at elevene får 110 undervisningstimer, skal regnes som minimum 300 arbeidstimer for den faglærer som får dette undervisningsoppdraget. Dersom faglærer får fire klasser i fag A, vil dem sentrale avtalen sikre – eller reservere –1 200 arbeidstimer til å planlegge, forberede og gjennomføre undervisning og et minimum av elevoppfølging. Summen av sentralt fastsatt minste arbeidstimetall kalles i vår modell X. Trekker man X fra årsverket på 1 687,5 timer får man Y.
Arbeidstimene i Y disponeres av rektor. Rektor styrer og leder dessuten arbeidstimene i X gjennom timeplanlegging, skolenes årsplaner og frister for standpunktvurderinger osv.
Dersom rektor har gitt faglærer svært store eller svært krevende elevgrupper, kan rektor ta av Y for å gi faglærer mer tid. Ellers kan rektor bruke Y til etterutdanning, fellesmøter og annet etter behov. Dersom rektor mener at faglærer har stort behov for videreutdanning, kan han redusere undervisningsoppdragene, og dermed reduseres X. Dette kan gi stor fleksibilitet, men samtidig vil vi ha en sentral avtale som sikrer at et forsvarlig minsteantall arbeidstimer reserveres for undervisningsarbeidet.
Relaterte lenker:
- Arbeidstid (NLLs temasider)
Relaterte dokumenter:
- Tilbud 1 fra KS (3.april 2014) (pdf)