Språkkompetanse går ikke ut på dato

Av: Gro Elisabeth Paulsen

Fremtidsvisjoner blir lett for utopiske og fører ut på ville veier. Norsk skole har de siste 20 årene gjennomgått flere små og store reformer basert på futuristiske idéer om at 1) man trenger ikke lære fag, for fagkunnskap blir så fort utdatert og 2) at for å bli vinnere i den fremtidige kunnskapsøkonomien må vi først og fremst finne snarveier til kreativ selvtillit, mens hardt arbeid hører fortiden til. Slike feilslutninger oppstod i den skolepolitiske moderniseringsfeberen i årene før tusenårsskiftet. Man glemte den nære sammenhengen mellom språk og kunnskap.

Gode språklige ferdigheter og begrepsutvikling innen mange og ulike fagområder, og evne til å ordne og analysere store mengder informasjon, vil fortsatt være vesentlig, og det kreves hardt og langsiktig arbeid for å oppnå slike ferdigheter. Fremtidens kunnskapssamfunn blir neppe et intellektuelt slaraffenland. Ferdigheter i å anvende ny teknologi og nye medier er sekundært og må stadig oppdateres, mens det primære er språklig evne til å forstå og gjøre seg forstått.

Teknologisk innsikt og kunnskaper innen realfag er meget viktig for å forstå den verden vi lever i, og det matematiske og teknologiske språket er selvsagt en meget viktig side ved begrepsutviklingen. Det samme gjelder fagterminologi og perspektiver hentet fra hele spekteret av praktiske, estetiske og teoretiske fag. Utvikling av effektiv leseferdighet på høyt nivå forutsetter at man har tilegnet seg kunnskaper – ofte foraktelig omtalt som ”faktakunnskaper” – fra mange livsområder og fagområder. For å utvikle gode språklige ferdigheter, er det også viktig å tilegne seg et metaspråk som gjør det mulig å kommunisere om, og reflektere over, språk og språkbruk som sådan. Grammatikk og grammatiske begreper er et slikt metaspråk som gir dybde i forståelsen av språk, men i flere tiår har mange sett på grammatikk som gammeldags og unødvendig skolekunnskap. Det samme ble for øvrig også sagt om matematikkfaget for 10-15 års siden. Nå ser vi en økende bekymring over at forsømt grammatikkopplæring gjør det vanskelig for norske studenter å bli gode i fremmedspråk. Engelskferdighetene blir overflatiske og holder ikke mål i internasjonale næringslivsforhandlinger. Stadig færre unge nordmenn behersker viktige fremmedspråk som tysk og fransk ut over turistfraser. Mange har satt sin lit til at oversettelsesteknologi skal kunne erstatte behovet for kunnskaper i fremmedspråk i fremtiden. Jeg tror disse tar feil. På samme måte som kalkulatorer er hendige verktøy, vil oversettelsesprogram være til praktisk hjelp. Men vi kommer ikke utenom at presis begrepsbruk, et velutviklet ordforråd og den språklige og tankemessige berikelsen som kommer med å lære fremmedspråk, er og blir relevant. Man har i lang tid bekymret seg for matematikk-faget i Norge, og med god grunn. Nå ser vi økende bekymring for fremmedspråkene, dette også med god grunn.

Den 25. februar arrangerte NHO et seminar der næringslivets behov for språkkompetanse, ikke minst i tysk og fransk, ble løfte frem. Jeg håper Ludvigsen-utvalget vil løfte fram bedre språkopplæring, både i norsk som morsmål, i engelsk og i fremmedspråk, som en hovedoppgave for fremtidens skole.

Relaterte lenker:

• Blogg: Fremtidens skole
• NLL Utreder framtidas skole