Logg inn
Tidspunkt for eksamen Vg3
En ny organisering av undervisningsåret for Vg3-elever bør skyve russetiden ut av skoletiden uten å øke den totale arbeidsbelastningen for lærerne eller redusere undervisningstiden for elevene, påpeker Norsk Lektorlag i sitt høringssvar til departementet.
Kunnskapsdepartementet har kommet med forslag til ny organisering av undervisningen for elever på Vg3 studiespesialiserende program. I forslaget lanseres det to modeller.
Modell 1 er basert på at elevene skal ha fullført all ordinær opplæring før eksamensperioden starter, og at eksamen må starte senest 25.mai. Den andre modellen er en ordning basert på at skriftlig eksamen gjennomføres før 17. mai, mens muntlig eksamen gjennomføres på samme tid som i dag. Norsk Lektorlag mener det er fordeler og ulemper med begge modellene, men råder departementet til å velge modell to.
- Å skyve eksamen til slutten av skoleåret vil gi for stor arbeidsbelasting innenfor en kort periode for sensorer og lærere som skal sette standpunktkarakterer. Det er viktig at eventuelle endringer, uansett modell, blir basert på omdisponering av tid. Verken elevenes undervisningstid i fag eller lærerens arbeidstidsressurs knyttet til undervisning i fag, må reduseres, understreker leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Å la russen styre
Norsk Lektorlag mener at Modell 1 ikke vil bidra til å dempe de skadelige og demotiverende følgene av russefeiringen. Forslaget om å legge skriftlig eksamen før 17. mai handler ikke om ”å la russen styre”, men å finne en løsning på hvordan undervisningen i Vg3 kan foregå med færrest mulig forstyrrelser og best mulig læringsresultat for elevene.
- Problemene med russefeiringen varierer fra skole til skole, og det har vært mange gode argumenter både for og imot eksamen før 17. mai. I dagens system styrer russefeiringen både undervisningen og arbeidsplanenen på mange skoler, særlig i april og mai. Nå har lærereorganisasjonene sagt ifra, og det er opp til direktorat og departement å finne løsninger. Forslaget om flytte eksamen til seint i skoleåret blir av mange oppfattet som om at man gir etter for russefeiringen, understreker Paulsen.
Minstetimetallet må ikke endres
Norsk Lektorlag er enig med departementet i at uansett valg av modell, skal det totale minstetimetallet per år ikke endres. Begge de to modellene forutsetter en viss komprimering av undervisningstimetallet tidligere i skoleåret. Norsk Lektorlag mener at dette kan forsvares fordi den kan ha flere fordeler enn ulemper.
- Dette begrunner vi med at dagens ordning i praksis innebærer at arbeidet med fagene i Vg3 må komprimeres til de første 30 ukene i året fordi de siste åtte ukene forstyrres av russefeiring. Å flytte noen undervisningstimer fra de siste ukene og spre dem på uker tidligere i året, gir et komprimert timetall, men ikke nødvendigvis tilsvarende komprimering av arbeidsbelastning, mener Paulsen.
På årsbasis dekker skoledagene de fleste steder cirka 1330 klokketimer per år. Siden minstetimetallet i fagene på SSP er 841 klokketimer, blir det mye ”luft” i elevenes timeplaner. En viss konsentrasjon av timetallet kan føre til en bedre organisert skoleuke, med færre ”hull” i programmet og mindre bortkastet tid for disse elevene. Denne problematikken er grundig kommentert i Norsk Lektorlags høringssvar (se lenke nedenfor).
Ikke all sluttvurdering samtidig
Norsk Lektorlag mener det er positivt at departementet nå foreslår å organisere elevenes skoleår slik at mesteparten av opplæringen legges før eksamen. Norsk Lektorlag støtter derfor prinsippet om at undervisningen skal foregå før sluttvurdering i faget, ikke etter.
- Dette kan ha både pedagogiske og praktiske fordeler. Vi mener imidlertid at det må være mulig å skille mellom fag som har skriftlig eksamen og fag som har muntlig eksamen. Avslutning av opplæring og fastsetting av standpunktkarakterer må ikke nødvendigvis gjøres samtidig for alle fag og alle elever, understreker Gro Elisabeth Paulsen.
Uheldig arbeidsbelastning
Norsk Lektorlag mener at dagens ordning, der standpunktkarakterer skal fastsettes samtidig for alle elever (Vg1, Vg2 og Vg3) i alle fag, gir en uheldig komprimering av arbeidsbelastning både for lærere og for skolen som organisasjon. I departementets beskrivelse av modell 2, modellen med eksamen før 17. mai, kan det virke som om standpunktkarakterer i alle fag må settes før eksamen. En slik praksis gir skolene få muligheter til en god og lokalt tilpasset planlegging av arbeidet. Foskriften til Opplæringsloven sier at standpunktkarakter skal fastsettes senest dagen før sensur. Departementets framstilling virker uklar på dette punktet.
For noen lærere vil komprimeringen av undervisningstiden føre til sterkere skjevbelastning av arbeidet. Dette kan særlig ramme lærere som kun underviser klasser i Vg3. Norsk Lektorlag understreker at en ny organisering av årsverket krever at arbeidsgivere faktisk vurderer arbeidsbelastningen for den enkelte lærer når skoleåret planlegges og oppgaver fordeles.
- Vi er bekymret for at Modell 1 kan føre til timekutt, sier Paulsen.
Relaterte dokumenter:
Relaterte lenker:
Lektorbladet
