Mer tid til undervisning

I et innlegg i Klassekampen 16. februar skriver leder i Sør-Trøndelag Lektorlag, Vemund Venn, om bruddet i arbeidstidsforhandlingene med KS.

"Sør-Trøndelag Lektorlag er skuffet over at lærernes forhandlingsmotpart, Kommunenes sentralforbund (KS), i sitt tilbud til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, ignorerer de faglige utfordringer elevene på ungdomstrinnet og i videregående står overfor. Det er noe av bakgrunnen for at Norsk Lektorlag sa nei til KS sitt arbeidstidsforslag. "

Går i feil retning
En av konsekvensene av KS sin arbeidstidsavtale, som Norsk Lektorlag og flere andre foreninger i Akademikerne (Tekna, Econa, Samfunnøkonomene, Samfunnsviterne og Norges Juristforbund) har avvist, er at elevene får se mindre til de dyktige faglærerne som også er kontaktlærere.

Fylkeslederen i Sør-Trøndelag viser til en kartleggingsundersøkelse av den såkalte reservestyrken av lærere som Kunnskapsdepartementet har fått gjennomført i forbindelse med satsningen for å få flere lærere til å bli i skolen og få flere til å velge klasserommet (GNIST). Kartleggingen viser at trykket må ligge på fag og undervisning og at den totale belastningen på faglærerne må reduseres. "Arbeidstidsavtalen peker i motsatt retning. Sør-Trøndelag Lektorlag erfarer dessuten at mange av kontaktlærerne blir satt til å løse svært komplekse sosiale og psykologiske problem hos enkeltelever. For at kvaliteten i veiledningen og terapien sikres, burde heller KS hatt som innstilling å rekruttere fagpersonell med rett utdanning og kompetanse ", skriver fylkeslederen.

En "godbit" med bismak
- Vemund Venn peker her på vesentlige elementer i den arbeidsavtalen KS ønsker gjennomført. Vi har sett en gradvis forverring av lærernes arbeidstid de siste årene, og utvidelsen av antall planleggingsdager er enda et skritt i gal retning, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Hun minner om at ressursene til undervisning i fagene i sin tid ble dimensjonert for et kollektivt undervisningstilbud med få krav til dokumentasjon. Dagens elever har sterke formelle, individuelle rettigheter. Dette gjør at arbeidsmengden øker sterkt når antall elever øker. Arbeidsbyrden er ikke bare knyttet til undervisningsfag og antall klasser, men til det totale antallet elever som skal ha dokumentert oppfølging. Dette er bakgrunnen for at Norsk Lektorlag har krevd en ny arbeidstidsavtale basert på undervisningsoppdrag.

- Vi er skuffet over at KS har avvist dette. Vi er også kritiske til at den økte ressursen til ”byrdefullhet” presenteres som en stor ”godbit” som skal gis alle kontaktlærerne. Kontaktlæreroppgaven er både viktig og nødvendig. Det er positivt at KS tilbyr en kontaktlærerressurs, men hvis den fordeles likt på alle kontaktlærere, blir den et gode som smøres meget tynt utover. Å akseptere dette er å akseptere at oppmerksomheten trekkes bort fra hovedproblemet ved dagens arbeidstidsavtale, nemlig at den ikke sikrer den enkelte lærer nok tid til for- og etterarbeid når lærer har ansvar for mange klasser og mange elever, kommenterer Paulsen.

Hun mener også innretningen på den nye avtalen kan åpne for enda større press på kontaktlærerne, fordi det skapes et inntrykk av at de nå får tilført så mye større ressurser.

-  Dette er problematisk når vi samtidig ser en tendens til at kontaktlærerne pålegges stadig flere administrative og sosialpedagogiske oppgaver, sier Paulsen.