Flere lektorer og mer tid til undervisningsressurser

I et debattinnlegg i Dagsavisen 14.februar skriver leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, og leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, at Skole-Norge fortsetter den personalpolitikken som har drevet mange av de best utdannede og mest erfarne faglærerne og lektorene ut av skolen, i stedet for å snu i tide.

”Mange lektorer går snart over i pensjonistenes rekker. En skole uten lektorer fører til et kompetansegap som særlig vil ramme fag som matematikk, fysikk, norsk, historie og fremmedspråk de nærmeste årene. Dette skjer på samme tid som vi stadig får ny dokumentasjon på hvor viktig lærerens kompetanse er for elevenes læring og prestasjoner. Forskning viser at elever som har en lektor som matematikklærer, i gjennomsnitt presterer en hel karakter bedre enn elever med lærere med annen utdanning,"skriver Paulsen og Aarbakke i Dagsavisen.

Undervisningsressurser, ikke mer til administrasjon
- Skolen vil få store problemer med rekruttering av lærere til ungdomstrinnet og til videregående skole dersom forverringen av arbeidsforholdene fortsetter. Det er en avsporing når arbeidstidsforhandlingene i stor grad har vært rettet inn mot mer tid til kontaktlærerressursen. Den er i hovedsak en administrativ ressurs, og i tillegg en sosialpedagogisk ressurs. Særlig på ungdomsskolen og i videregående skole bør slike oppgaver i større grad løses av skolens administrasjon og av spesialutdannede personer. Skolen trenger mer tid til undervisningsressurser i fagene, sier Paulsen i en kommentar.

Fagene og undervisningen
Paulsen og Aarbakke viser i debattinnlegget i Dagsavisen til Rapporten «Reservestyrken av lærere”, som dokumenterer hvorfor lærere som har sluttet i skolen, valgte å forlate yrket, og hva som skal få dem til å vende tilbake til skolen igjen:

”I motsetning til hva mange tror, dreier ikke dette seg bare om lønn og dårlig lønnsutvikling. Det dreier seg like mye om mulighetene til å konsentrere seg mer om fag og om undervisning, og om å få undervise i fag der man har relevant utdanning og opplever at man er dyktig. Disse ønskene står imidlertid i klar motsetning til den tendensen vi har sett i skolenes personalpolitikk de senere årene. Her står flere møter og andre tidkrevende prosedyrer sentralt. Videre presses flere elever inn i hvert lærerårsverk, samtidig som det er mindre tid til selve undervisningsarbeidet,” skriver Paulsen og Aarbakke.

- Norsk Lektorlag opplever at KS har et utdatert syn på pedagogikk og på hva som skal til for å skape god undervisning. De styrer fortsatt etter 90-tallsreformene og tanken på at det er ”moderne” å kutte mest mulig ned på tradisjonell undervisning slik at elevene kan ta ansvar for egen læring. Man har trodd at et konstruktivistisk kunnskapssyn skulle legitimere timekutt i fagene, avslutter Paulsen.