Sliter med å få arbeid uten videregående

Liv Anne Støren, som har utarbeidet rapporten ved SSB, sier til Adresseavisen 20.desember at funnene bekrefter at det er en klar sammenheng mellom hvilket kompetansenivå ungdom har med seg fra videregående opplæring og hvorvidt de er i arbeid. Samtidig er det flere mulige årsaker bak en slik sammenheng, for eksempel eventuelle diagnoser og andre forhold som forklarer hvorfor noen står utenfor arbeidslivet.

- De som er uten arbeid omfatter i tillegg langt flere enn de som er registrert arbeidsledige, for eksempel personer på attføring og ulike former for tiltak, sier Støren til Adresseavisen.

Burde fått hjelp tidlig
Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, mener ungdommene som faller fra burde fått hjelp lenge før de begynte på videregående.

- Dette viser at de som dropper ut av videregående antagelig har forskjellige problemer de drar med seg. Jeg tror at dette er ungdom som skulle hatt bedre hjelp, kanskje allerede på barnetrinnet. Noen barn får med seg ulemper fra barndommen, og det er meningen at samfunnet gjennom skolen skal prøve å kompensere for det. Skolen lykkes ikke med sine ambisjoner om å virke sosialt utjevnende, sier Paulsen til Adresseavisen.

Tidligere inn i yrkesopplæring
Paulsen mener det til nå er snakket mye om problemet, men gjort lite.

-  Kanskje hadde vi sluppet frafallsproblematikken om de allerede på ungdomsskolen fikk kommet inn i yrkesopplæring i stedet for å gå i flere år i et skolesystem der de opplever nederlag på nederlag. Vi kan ikke vente at alle norske ungdommer vil trives med et 12-årig løp som er svært likt for alle, sier Paulsen.

-  Målet om at (nesten) samtlige elever enten skal oppnå studiekompetanse eller fagbrev, som var et hovedprinsipp fra R94 som ble videreført i Kunnskapsløftet, virker stadig mindre oppnåelig.  Ambisjonene i R94 var tuftet på forestillingen om at vi har verdens beste grunnskole. Men frafallet – både i videregående skole og i høyere utdanning – har sitt opphav lenger ned i systemet. Norske barn har et stort læringspotensial, men de må tilbys en mer stimulerende grunnskole. Lærerne i grunnskolen gjør en stor innsats, men de har i en årrekke fått liten støtte fra samfunnet. Flere elevkull har gått gjennom en skole der verken læringsarbeid eller undervisningsarbeid har vært verdsatt. Det vil ta tid å bøte på skadene, sier Paulsen.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener også at innsatsen må settes inn før videregående for å hindre frafall.

- En viktig grunn til at man ikke fullfører videregående skole er at man drar med seg kunnskapshull fra ungdomsskolen, sier Halvorsen.

Sosiolog Ottar Brox uttaler til Bergens Tidende at lærlingplasser må prioriteres høyere for å få flere i arbeid.
- Det nytter ikke å komme med en moralsk appell om å fullføre den videregående opplæringen, når vi vet at mange ikke klarer det. Vi bør derfor bygge ut lærlingsystemet, og gjerne i flere bransjer enn i dag, sier han.

Relaterte lenker:
 

• Adresseavisen Slutter på skolen, sliter med å få jobb
• TV2 Unge som dropper ut av skolen, sliter med å få jobb
• Romerikes Blad Skoletaperne sliter med å få jobb
• NLL Foreslår forkurs til videregående
• NLL Vil bedre yrkesrettingen i Kunnskapsløftet
• NLL Store utfordringer i norsk skole
• NLL Frafall og yrkesretting

Relaterte dokumenter:

• NLL Høringsuttalelse Karlsen-utvalget (19.01.2009) (pdf)