Skuffende ferdigheter i digital lesing

For første gang deltar norske elever i den digitale leseprøven i PISA. Prøven tester elevenes leseferdigheter på internett. I formiddag ble resultatene presentert på en pressekonferanse i Utdanningsdirektoratet.

- Den digitale PISA-undersøkelsen understreker de samme utfordringene som vi så i resultatene av ”Papir-PISA”: Vi har for få elever som er på topp når det gjelder leseferdigheter, og det er en bekymringsfull forskjell i leseferdighetene mellom gutter og jenter, i jentenes favør. Kunnskapsministeren er ikke fornøyd med resultatene som presenteres her i dag, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt.

- Det er skuffende at Norge etter 15-20 års med sterk satsing på IKT i skolen ikke oppnår bedre resultater. Resultatet viser at man har glemt å ivareta lærerkompetansen og de pedagogiske rammene rundt teknologien, mener leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Sør-Korea gjør det best
PISA (Programme for International Student Assessement) måler 15-åringes kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Studien inneholder en digital leseprøve som tester hvor gode elevene er til å lese, navigere og vurdere informasjon fra digitale tekster. Resultatet viser at sør-koreanske elever skårer best på den digitale prøven. De ligger mer enn halvannet år foran de norske 15-åringene i digital lesing.

Av de nordiske landene skårer de svenske og islandske elevene bedre enn de norske elevene. Danmark skårer litt under Norge. Finland, som har gjort det svært godt i de andre PISA-undersøkelsene, var ikke med i undersøkelsen om digital lesing.

Sliter med krevende tekster
I rapporten beskrives den norske profilen blant annet slik: ”Norske elever gjør det forholdsvis dårligst sammenlignet med alle andre land på informasjonstunge og upersonlige tekster med en streng saklig, akademisk språkdrakt (som informasjonssider, offisielle hjemmesider)”. Dette understreker den samme tendensen som ved lesing av papirbaserte tekster.

- Funnet er et varsel til norsk skole. Den forbereder ikke elevene godt nok på en krevende digital voksenverden, mener Gro Elisabeth Paulsen.

De norske elevene skårer under gjennomsnitter på oppgaver som krever stor innsats. De leser morsomme og personlige tekster bedre enn saklige tekster med voksent språk.

For få flinke
I den digitale lesetesten skårer gjennomsnittlig 31 prosent  av OECD-landenes elever på nivå 4 og bedre. Kun 26 prosent av de norske elevene befinner seg på dette nivået. Til sammenligning har Sør-Korea over 60 prosent av elevene på de to øverste nivåene.

- Det er urovekkende at så få norske elever skårer høyt på denne teksten. Igjen samles norske elever på et middelmådig nivå, kommenter Paulsen.

Kort-rapporten fra undersøkelsen forteller at det på norske skoler finnes 0,85 datamaskiner per elev, mens OECD-gjennomsnittet er 0,65 datamaskiner per elev. Hjemme hos seg selv har så godt som alle 15-åringer (98 prosent) tilgang til en datamaskin med internett. Her ligger OECD-gjennomsnittet 88 prosent.

Store kjønnsforskjeller
PISA-undersøkelsen viser at jentene gjør det bedre enn guttene i alle land, men få steder er forskjellen større enn i den norske skolen. Bare New Zealand har større kjønnsforskjell enn Norge i digital lesing.

- Mange har håpet at satsing på data, som vi vet motiverer gutter, skulle gi bedre leseresultater for guttene. Men undersøkelsen viser at de fortsatt henger langt etter jentene, selv om forskjellene er litt mindre enn i "Papir-PISA", sier Paulsen.

Positive med slike tester
Elever som ofte leser aviser, oppslagsverk og søker informasjon på nett, gjør det også godt på den digitale leseprøven,og målrettet undervisning med integrert bruk av digitale medier og informasjonsinnhenting ser ut til å fremme elevenes digitale lesekompetanse.

- Vi skal nå presisere hva elevene må kunne av digitale ferdigheter og beskrive forventet progresjon for alle de grunnleggende ferdighetene. Jeg vil legge vekt på at nye endringer i læreplanen følges opp med veiledninger og kompetanse for lærerne slik at vi sikrer en god praksis i hvert enkelt klasserom, sier kunnskapsministeren i en pressemelding.

- Det er positivt at den digitale leseferdigheten blir testet, fordi det gir oss nyttig kunnskap. Jeg ser også fram til den planlagte undersøkelsen av digital kompetanse hos elever på 8.trinn, ICILS (International Computer and Information Litteracy Study) som skal gjnnomføres i 2013, understreker lederen i Norsk Lektorlag.

Relaterte lenker:
 

• Utdanningsdirektoratet: PISA 2009: Digitale leseferdigheter
• Utdanningsdirektoratet:Internasjonale studier om norsk skole
• Senter for IKT i utdanningen Norske elever kan bli bedre nettlesere

Relaterte dokumenter:

• Utdanningsdirektoratet Elever på nett (kortrapport) (pdf)