Ønsker høyere inntakskrav til lektorutdanningene

Forskning viser at inntakskvalitet har en nær sammenheng med kvaliteten på lærerne som uteksamineres. En undersøkelse utført på vegne av Kunnskapsdepartementet viste at mellom 50 og 75 prosent av lærerstudentene som begynte studiene i 2010 ikke ville ha kommet inn hvis man høynet minimumskravene til 4 i norsk, engelsk og matte.

Vil stille krav om karakteren 4
NLL har tatt til orde for at opptakskrav til lektorutdanningen minst bør være på 40skolepoeng, med karakteren 4 i norsk og karakteren 4 på den retnin­gen man vil studere. Det vil si at om man vil studere språkfag eller samfunnsfag, må man ha minst karakteren 4 i snitt fra språkfagene og samfunnsfagene fra vide­regående skole. Realfagsutdanningene har alltid hatt denne måten å tenke på.

Geir-Åge Svenning er 2.nestleder i NLL, og representerer organisasjonen i en gruppe som arbeider med rammeverk for 1-årig PPU, adjunkt- og lektorutdanningene.

- Vi mener at høyere inntakskrav vil heve statusen både til utdanningene og le­ktorene i skoleverket. I dag er karakter­grensen 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk. Karakteren 3 fra videregående skole betyr at eleven har et kunnskapsnivå i faget som defi­neres som “nokså god”. Vi bør kreve av fremtidige lærere at de som et minimum har med seg et kunnskapsnivå inn på uni­versitetet/høyskolen som defineres som “god”, det vil si karakteren 4, sier Svenning.

NLL mener at det ikke holder med 3 som nivå, om hensik­ten skal være å heve statusen til utdan­ningen. Elever med lavere karakterer enn 4 fra videregående har ofte svake faglige forutsetnin­ger for et universitetsstudium, de har et lavt abstraksjonsnivå og ofte dårlige og uselvstendige arbeidsvaner.

- Ved å heve kravet til 4 får vi vist at dette er et studi­um som krever mye av studentene, og på den måten heves statusen. Vi slipper også den utbredte holdningen av “alle” kan bli lærere. Vi må være såpass stolte av vår pro­fesjon at vi krever en del av de som skal bli lærere. Karakterkravene gir også et signal inn i til elevene i videregående skol om det må jobbes med skolefagene for å komme seg videre, og på den måten kan kravene være med på å pushe en del elever til økt innsats, sier Svenning.

Minimum C for PPU-opptak
Norsk Lektorlag vil ha en karaktergrense på C og en mastergrad med to relevante undervisningsfag for opptak til PPU.  

- I dag kan stu­denter med bare E-er bli tatt opp på PPU. Det er uholdbart. Vi kan ikke ha lærere i norske klasserom som ikke har faglig tyn­gde og dybde. All basis for god undervisn­ing er at den som underviser kan faget sitt godt. Karakterkravet vil forhindre at PPU blir ”den lette veien” til lærerkompetanse. Kravet om minst to undervisningsfag vil gjøre studentene mer interessante for de rektorene som skal ansette dem. Vi mener at disse to kravene vil være med å heve sta­tusen til læreryrket fordi det ikke lenger blir slik at “alle” kan bli lærere uansett faglig nivå og fagsammensetning, sier Svenning.

Bare et distriktstiltak?
NRK Sogn og Fjordane skrev i september om at to av tre lærerstudenter i fylket ikke ville ha kommet inn om inntakskravene hadde blitt skjerpet. Journalist og lektor Jon Hustad uttalte til NRK at dette er et bevis på at lærerskolene må legges ned.

- De får ikke flinke folk lenger og da blir det jo bare et slags distriktstiltak. Det er ikke noe poeng å skulle ha lærere som ikke greier å få en såpass lav karakter som fire i norsk og matematikk, sier Hustad til NRK.

Rektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Åse Løkeland, uttalte til NRK at hun vil diskutere kvalifikasjonskrav, men tror at det vil være et uklokt grep å legge ned utdanninger rundt om i landet.

En indikatorrapport fra GNIST-prosjektet fra 2010 viser at lærerutdanningene ligger over karaktersnittet for høyere utdanning.

Relaterte lenker:

• NRK Sogn og Fjordane To av tre lærarstudentar har ikkje gode nok karakterar for Høgre