Ønsker bedre rammer for myndig klasseledelse

 - Både lærere og rektorer etterlyser muligheten til å stoppe elever som stadig tøyer grensene, for eksempel når det gjelder skulk og forstyrrelser av arbeidsmiljøet i klassen. De fleste elever oppfører seg bra, men dårlig oppførsel smitter hvis de voksne mangler muligheter til å sette ned foten. Lærere opplever at det er vanskelig å sette grenser for elever som er særlig rettighetsbevisste. Når undervisningstida må brukes til uendelige forhandlinger med slike elever, går det ut over alle. Reglene bør gjennomgås for å se om det er mulig å begrense elevers rettigheter uten at vi havner i en motsatt grøft der elever møter for liten forståelse, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Skolering i klasseledelse
Kunnskapsdepartementet vil utvikle et skolebasert program over fem år for kompetanseutvikling i klasseledelse. Programmet skal bestå av felles skolering av ledere og lærere, og med støtte fra kompetente fagpersoner. NLL er positive til et generelt kurs i klasseledelse, men savner klarere krav til fagkompetanse i stortingsmeldingen.

- Skal lærerne imøtekomme kravene om en mer variert og praktisk undervisning, må de være faglig sterke. Dette er nødvendig for å kunne variere og vurdere ulike metoder. Bedre klasseledelse vil ikke alene kunne bøte på dette, sier Paulsen.

Kunnskapsdepartementet arbeider fortsatt med kompetansekrav for undervisning, som var ute på høring i fjor. Kunnskapsdepartementet foreslo krav om 60 studiepoeng for undervisning i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet, og 30 studiepoeng for øvrige fag. NLL på sin side mener at kompetansekrav bør gjelde samtlige fag på trinn 5-10.

Faglig autoritet for god klasseledelse
NLL mener at den som skal lære opp neste generasjon i vitenskapelig tenkemåte og kunnskapstilegnelse, selv må ha akademisk skolering.
- Dette blir stadig viktigere i et samfunn som flommer over av informasjon. Vi ser en begynnende renessanse for en mer fagorientert undervisning. Vi ser også en ny erkjennelse av hvor viktig lærerens kvalifikasjoner er, bla. i anerkjennelsen universitetsutdannede adjunkter og lektorer får av arbeidsgivere. I en demokratisk skole må lærere ha faglig autoritet for å kunne utøve god klasseledelse, sier Paulsen.

I et notat til KUF-komiteen på Stortinget skriver NLL at mens stortingsmelding 22 om ungdomstrinnet understreker hvor viktig lærerens rolle er, er meldingen mindre tydelig i omtalen av forventningene til elevrollen. Det pekes på et faremoment forbundet med dette:

”Når departementet så sterkt understreker at lærerens dyktighet er avgjørende, kan man havne i den situasjon at all manglende motivasjon og alle svake resultater hos elevene tilskrives at lærerne ikke er dyktige eller at lærerne ikke arbeider hardt nok. Mangeårig fokus på elevenes manglende motivasjon i skolen har tvunget mange lærere inn i evige runder med selvkritikk.  I perioden fra 1994/1997 til K06 ble en såkalt ”ny elevrolle” med en komplementær ”ny lærerrolle” fremholdt som retningsgivende. En systematisk sammenblanding av begrepene læring og undervisning bidro til svekket rolleforståelse og svakere lærerautoritet. Tradisjonell og lærerstyrt undervisning har i en lang periode blitt omtalt som gammeldags, autoritær og demotiverende for elevene. Rapport 10/2011 fra Nova om ulike skolekulturer på ungdomstrinnet peker på dette ikke er tilfelle: Størst elevengasjement finner forskerne i timer der lærerne er godt forberedt, har et strukturert og variert opplegg, har avgrensede arbeidsoppgaver, høyt tempo, rask respons og utnytter tiden godt. Lavest elevengasjement finner de i de timene der regler for atferd og oppførsel er utydelige og lærerne åpner for stor grad av forhandlinger om hvilke regler som gjelder. ”

Norsk Lektorlag mener det trengs sterkere fokus på rammene rundt lærernes muligheter til å følge opp de skolepolitiske målene i departementets innsats mot mobbing, for bedre læringsmiljø og god klasseledelse.

Høring om ungdomsskolemeldingen mandag 10.oktober
Norsk Lektorlag deltar i KUF-komiteens høring om stortingsmeldingen om ungdomsskolen mandag 10.oktober. Høringen vil bli direkteoverført på Stortingets nett-TV, fra kl 12.

Relaterte lenker:

• NLL Bevilger 66,8 millioner til valgfag i ungdomsskolen
• NLL En mer praktisk og variert ungdomsskole
• NLL For lave ambisjoner om kvalitet