Norsk Lektorlags landsmøte er i gang

Styreleder Gro Elisabeth Paulsen kom i sin åpningstale med en bred analyse av skole og utdanningsdebatt.

- Skoledebatten har i stor grad vært basert på ideologi, men forskningen i og om sektoren gir nå muligheter for god kunnskapsbasis for debatten, sa Paulsen.

Paulsen la blant annet vekt på betydningen av begrepsbruk i utdanningspolitikken, og bemerket spesielt at ”Lektorutdanningen” fortsatt ikke synes å være en stueren betegnelse.

- Kunnskapsdepartementet snakker om ”8.-13.” som om det var et formiddagskurs, det kan være fare for at dette visker ut identiteten vår, som lektorer med forskningsbasert utdanning i skolefag, sa Paulsen.

Paulsen framholdt også at Norsk Lektorlag er reserverte mot framsnakking som metode for å heve lærernes status, og at kun håndfaste forbedringer vil kunne bidra til økt respekt og forhøyet status for profesjonen.

- Norske skoleeiere og myndigheter kan ikke omdømmebygge seg vekk fra middelmådige OECD-resultater, sa Paulsen.

Det kunnskapsbaserte samfunn
Leder i Stortingets Kirke- utdannings- og forskningskomite Marianne Aasen hilste landsmøtet og ønsket landsmøtedeltakerne velkommen til Asker kommune.

- Norsk skole er faktisk ganske bra, elevene trives bra, og det smitter også over på læring. Vi kan være stolte over det vi har fått til, men ikke fornøyde. Norsk Lektorlag og de andre organisasjonene er viktige aktører for å drive utdanningssektoren videre, sa Aasen.

Aasen sa at Kunnskapsløftet hele tiden vil måtte utvikles og justeres, og nevnte spesielt behovet for å gjenopprette lærerens autoritet.

Evne til kritisk refleksjon
Aasen mener det er svært viktig at elever oppøver seg evne til kritisk refleksjon.

- De skal kunne ha ulike meninger, men det er viktig at de kan argumentere godt for seg, og dokumentere påstandene sine. Her har læreren en viktig gjerning, og jeg vil oppfordre lektorene til å holde seg oppdatert på forskning, sa Aasen.

Utdanningspolitisk seminar om den norske modellen
Kristin Halvorsen, Sten Clod Poulsen og Gro Elisabeth Paulsen holdt innledninger under landsmøtets utdanningspolitiske seminar. Seminaret belyste hvorvidt den norske modellen har forutsetninger for å bøte på kunnskapskrisen i skolen.

Kunnskap for livet
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kalte sitt innlegg ”Kunnskap for livet”, en tittel som henspeilet på skolens funksjon om å gi elever både fagkunnskap og en basis for å bli velfungerende mennesker.

- Mange snakker om kunnskapssamfunnet som om de aller fleste må ha en akademisk utdanning. Vi trenger flere fagarbeidere. I det øyeblikket svensker og polakker vender hjem kollapser det norske samfunnet sammen. Det er alvorlig at gjennomføringsprosenten er på 70 % innen fem år på videregående skole, og at frafallet er størst på yrkesfagene og blant guttene. Vi vet at nøkkelen ligger i å variere undervisningen. Mange av de som slutter er skoleleie, sa Halvorsen.

Halvorsen viste til GNIST-partnerskapet, og refererte til det som en storstilt satsing på lærerne. Hun utrykte tilfredshet med den økte søkningen til lærerutdanningene, men sa også at hun ivrer for å få gjennom et politisk budskap om hvor avgjørende kunnskap er.

- Fryktelig mange tror olje er mest avgjørende for vår velstand, men kunnskap er viktigst. Og utdanning er det viktigste vi kan holde på med! Dette budskapet siver inn etter hvert. Det er svært viktig med dyktige, motiverte, faglig sterke lærere, og vi ser av målinger at respekten for læreryrket har økt de siste tre år. Spesielt har menn fått mer respekt og interesse for yrket, sa Halvorsen.

Kunnskapsministeren fikk spørsmål fra landsmøtedeltakerne om en rekke temaer, deriblant kunnskapssyn, bruk av hjelpemidler, elev/lærertetthet, tilpasset opplæring, tidstyver, situasjonen for praktisk-estetiske fag i studiespesialiserende program og utfordringer i forhold til å beholde seniorer.

Halvorsen avsluttet med å si at hun vil ta erfaringene som fremkommer i evalueringen av Kunnskapsløftet til etterretning, og utvikle skolen videre på bakgrunn av dette. Hun mener at Kunnskapsløftet fra begynnelsen av viet for lite oppmerksomhet til studiespesialiserende program og yrkesfag i videregående opplæring.

 Cand. Psychol. Sten Clod Poulsen holdt innlegg med tittelen:

"Hvor tog vi fejl i læringsforståelsen og hvad mangler? "

Utdrag fra vedtektene:
§ 3.1 Landsmøtet
Landsmøtet er Norsk Lektorlags øverste myndighet.

Landsmøtet avholdes hvert annet år. Sted og tidspunkt gjøres kjent med 3 måneders varsel. Forslag som ønskes behandlet på Landsmøtet, må være sekretariatet i hende senest 8 uker før møtet. Endelig saksliste sendes ut senest 4 uker før Landsmøtet.

Ekstraordinært landsmøte avholdes når Sentralstyret vedtar dette, eller når minst 1/10 av medlemmene krever det skriftlig.

Landsmøtet er åpent for alle medlemmer. Hvert medlem møter på landsmøtet med maksimum 5 fullmakter fra egen skole/arbeidsplass.

Landsmøtet godkjenner innkalling, velger dirigenter og referenter og
godkjenner dagsorden. Landsmøtet velger videre redaksjonskomité, tellekorps og to medlemmer til å undertegne protokollen.