Langvarig satsning på videreutdanning

”Strategi for etter – og videreutdanning av lærere og skoleledere” skal gjelde i tre år fra høsten 2012. Den er en oppfølging av tidligere satsinger som Kompetanse for kvalitet - Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 og Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 -2008.

I tillegg har det vært egne strategier for realfag med fokus på etter- og videreutdanning av realfagslærere, Realfag, naturligvis! Strategi for styrking av realfagene 2002-2007 og Strategi for styrking av realfagene 2006–2009 Et felles løft for realfagene.

Tungt å dekke behovet
Staten har i en årrekke satset atskillig, både økonomisk og politisk, på å få til et varig system for videreutdanning av lærere innen ulike fag.

- Tilbudene har i hovedsak passet til lærere i grunnskolen, og mange lærere har ønsket å delta. Likevel har det vist seg at det blir en tung prosess å få til et system som kan dekke det store behovet, både for videreutdanning og etterutdanning i skolen. Mange lærere støter på hindringer fordi skoleeiere (kommuner) ikke tar seg råd til å dekke arbeidsgiverdelen som skal finansiere vikarordninger for sine lærere. Det har heller ikke vært like lett å skaffe faglig kvalifiserte vikarer rundt om på skolene, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

I inneværende strategiperiode fordeles omkostningene med 40-40-20 prosent på henholdsvis stat, skoleeier og arbeidstaker, der læreren underviser i 20 prosent av egen stilling kombinert med et fulltidsstudium.

Kommunenes andel reduseres
I strategiperioden 2012 -2015 vil staten dekke 50 prosent av vikarmidlene, kommunene 25 prosent og den enkelte lærer bidra med 25 prosent. Det er i tillegg lagt til grunn at staten finansierer kostnadene ved studieplassene. Målet er å få flere kommuner til å delta gjennom avtalen, og Kunnskapsdepartementet anslår at antallet deltakere kan økes hvert år fra om lag 1500 til 1700 som følge av endringene.

Sjenerøst tilbud for kommunene
-  Dette betyr at lærerne må påta seg en litt større del av byrden. Det kan bety at noen færre lærere vil søke etterutdanning, og utviklingen i søkertallene bør følges nøye. Det viktigste blir at flere enn i dag får en reell anledning til å gjennomføre, og at utdanningstilbudene ikke blir stående tomme. Derfor er det positivt at staten påtar seg omkostningene med å dekke 50 prosent. Da gjenstår det kun 25 prosent på arbeidsgiver. Det er et sjenerøst tilbud overfor kommunene når staten og lærene sammen tar så stor andel av kostnadene, sett på bakgrunn av at det er kommunen som er skoleeier og derfor har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er godt fornøyd med endringene som nå fremmes:
- Mange av lærerne som har søkt de seinere årene har ikke fått plass på slike kurs, fordi kommunene ikke har prioritert ressurser til det. Når fordelingen av kostnader nå endres, reduseres kommunenes andel av vikarmidlene fra 40 til 25 prosent. Jeg både håper og forventer at flere kommuner etter dette deltar og sikrer plass for lærerne sine, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Relaterte lenker:

• Kunnskapsdepartementet Staten dekker mer av kostnadene til videreutdanning