Fortsatt debatt om baseskoler

Tromstun skole – en baseskole til 300 millioner kroner – skal snart åpnes. Underveis i byggeprosessen har det vært til dels heftige diskusjoner om hvor vidt det er gunstig eller ikke at skolen bygges som en baseskole.

- Vi vet at slik skolearkitektur gjør det tyngre å drive god klasseledelse. Hvis det skal bygges skolebygg som mange lærere ikke ønsker, bør det i hvert fall finnes forskningsbaserte undersøkelser som viser at det er denne typen skolebygg som gir best undervisning, og det finnes ikke så vidt jeg vet, kommenterer Paulsen.

Erlend Vinje ved Høyskolen i Oslo er også intervjuet av NRK Troms. Vinje har gjennomført et doktogradsprosjekt om læreres holdning til baseskoler.

- Undersøkelsene mine viser at lærere i sterk grad er skeptiske til baseskolene, mens skoleledere og skoleeiere i stor grad er positive. En må være opptatt av praksisen som skjer i klasserommet, og hva det er som gjør at lærere er så skeptiske. Den stemmen må komme fram, uttaler Vinje til NRK.

Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, synes det er merkverdig at baseskole-føljetongen fortsetter.

- Kritikken mot denne type skolebygg har eksistert lenge. På 1970-tallet hadde vi begrepene landskapsskoler og åpne skolelandskap,på 1990-tallet kom Skola 2000 og betegnelsene baseskoler og åpne skoler. Nå omtales baseskolene ofte som fleksible skoler. Jeg mistenker skolepolitikere for å skifte navn bevisst, fordi kritikken mot denne typen skolebygg gjør at de gamle betegnelsene virker belastende. Det er grunn til å minne om at skolebygningene bygges etter de samme prinsippene som man gang på gang har høstet dårlige erfaringer med. Likevel finnes det politikere som står hardt på at de vet best i viktige pedagogiske spørsmål, mener Paulsen.
 

Relaterte saker:

* NRK Troms: Distriktsnyheter 18.10.11

* NLL: Baseskoler uten pedagogisk forankring