Feil syn på arbeidstid
- Vi vil minne KS på at de har vært, og stadig er, på feil kurs når det gjelder synet på lærernes arbeidstid. Å videreføre den arbeidstidspolitikken som staten sto for mellom 1994 og 2004, og som KS har videreført etter 2004, vil gjøre det enda vanskeligere å rekruttere lærere, særlig til videregående og til ungdomsskolen, sier Paulsen.
En stor reservestyrke
Kunnskapsdepartementet har nå kartlagt reservestyrken av lærere. Kun litt over halvparten av alle lærerutdannede i Norge jobber i skolen, og departementet ønsker å få de lærerutdannede tilbake til undervisningsjobben.
I rapporten heter det bl.a.:
”Den altoverskyggende faktor undersøkelsen har avdekket, er at overbelastningen i læreryrket ble for stor. Skal de på nytt få appetitt på yrket må de forespeiles en bedre arbeidssituasjon, totalt sett. Disse barrierene stikker dypt og hindrene er neppe så lette å rive ned. I bunn og grunn snakker de langt på vei om en systemendring.
- De vil ha mer fokus på fag og pedagogikk
- De ønsker seg flere voksne i klasserommet og rundt elevene, og tydeligere definert ansvar
- De vil ha en mindre byråkratisk skole, hvor rapportering, dokumentasjon og lignende ikke kommer oppå ”alt det andre” med elevkontakten.
- I bunn ligger også et ønske om bedre støtte fra ledelsen, og mer fokus på pedagogisk ledelse. ”
Større fokus på undervisning og det en kan
Eks-lærerne ønsker seg en skole med større fokus på fag og undervisning, med mindre byråkrati, muligheten til å undervise i fagene de kan, og en lønn som avspeiler utdanningsnivå og ansvaret. Dette samsvarer med i stor grad med fra Norsk Lektorlags medlemmer.
- Vi har lenge fått klare meldinger om at økt byråkratisering er et stort problem i skolen. De nye vurderingsforskriftene har gitt et enormt merarbeid som stjeler tid fra kjerneoppgavene i skolen. Høyere lønn er viktig, for lønn viser samfunnets verdsetting av lektor- og læreryrket. For at eks-lærere skal lokkes tilbake til skolen, må de føle seg verdsatt - både faglig og økonomisk, sier Paulsen.

Flere lektorer til skolen?
Rapporten inndeler de tidligere lærerne i ulike grupper, hvor ”de som har tatt en pause”, anses å være lettere å overtale tilbake til skolen, enn ”utbrent barn skyr ny kryssild”, eller ”de brente broers fagfolk”.
For noen lærere, og spesielt for lektorene på videregående skole, så de at mulighetene var større utenfor skolen både med tanke på fagutvikling, karriereutfordringer og lønnsvekst. Andre var opptatt av at de ikke fikk undervise i fagene de faktisk var utdannet i.
Kristin Halvorsen mener, i følge Aftenposten 13.desember, at diskusjoner om skolen og TV-seriene har bidratt til at det ikke lenger snakkes negativt om lærerne.
- Jeg håper at det fører til at folk med annen fagutdanning kan tenke seg å gjøre karriere i skolen ved å ta pedagogisk videreutdanning. Mennesker med annen bakgrunn tilfører skolen andre typer erfaringer. Det er spesielt viktig å få flere til å gå inn som lærer i yrkesutdanningen, uttaler Halvorsen til Aftenposten.
Kunnskapsministeren har følgende beskjed til lektoradelen i norsk skole: ”Your country needs you now!”. Hun kan imidlertid ikke love seniortiltak, fordi det er opp til fylker og kommuner å gjøre det i forbindelse med lønnsforhandlingene.
- Kristin Halvorsen har rett i at det er partene i forhandlingssystemet som må bli enige om seniortiltak. Norsk Lektorlag har selvfølgelig krevd bedre arbeidstidsordninger, både de generelle ordningene og spesielle tiltak for seniorer og for nytilsatte. Dessverre møter vi motvilje på arbeidsgiversiden, for slike tiltak blir dyre for fylkeskommuner og kommuner, sier Paulsen.
Relaterte lenker:
•Kunnskapsdepartementet Ønskjer tidligare lærarar tilbake til skulen
NLL Eldrebølgen og kompetansegapet i skolen 11.7.11
• NLL En lenge varslet rekrutteringskrise (13.8.2010)
• NLL Rekruttering i kommunal sektor (5.desember 2008)
Relaterte dokumenter:
• Kunnskapsdepartementet/TNS Gallup: Reservestyrken av lærere (pdf)
(Illustrasjoner fra Reservestyrken av læreren, TNS Gallup)

