Baseskoledebatt i Rogaland

-Den nye måten å tenke skole på forutsetter at elevene involveres i andre typer læringsprosesser, som de skal lære mer av. Om de lykkes, tror jeg kommer an på om lærere og elever klarer å skape læringsfellesskap i gruppen, uttaler Nesvik til NRK Rogaland.

Rogaland fylkeskommune har i følge NRK ingen tro på tradisjonelle skolebygg, og ser ikke problemer med storskoler med åpne løsninger. Nesvik fremholder at evalueringen av de nye skolene har vært positiv, men at det ikke alltid er slik at ” rom og organisering står i forhold til lærernes planer”.

Bygd i trass?
Lektor Erik Berge skrev i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 26.oktober at visjonen om åpne landskap med baseskoler har levd videre, til tross for at norsk skole skårer lavt i kunnskap på sentrale fagområder.

Berge skriver bl.a.:

”Bygga er tilpassa ei pedagogisk tenking som har spela fallitt. Det verkar som om dei blir bygde i trass: Pedagogikken vår ligg nede for telling, men dei arkitektoniske monumenta skal stå igjen etter oss. I ein kronikk i Adresseavisen i fjor blei desse skolane kalla ”skinndemokratiske praktbygg”.Nå møter dei open kritikk frå elevar og lærarar som vil ha arbeidsro. Det er velkjent blant oss som arbeider i skolen at kollegaer vil vekk frå gjennomsiktig mylder, støy og dårlege arbeidsvilkår for undervisning.”

Hva er egentlig ”andre typer læringsprosesser”?
Berge mener også at Nesvik, med sine uttalelser, gir lærere og elever skylda for at byggene ødelegger for undervisningen. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen støtter Erik Berge i dette:
 
- Uttalelsen fra fylkesdirektøren for opplæring i Rogaland vekker reaksjoner. Når han krever at elever og lærere skal tilpasse seg, sier han at også at de tar feil, og at han selv vet best. Da bør han i det minste beskrive - helt konkret - hva han faktisk mener med "andre typer læringsprosesser" og han bør vel også dokumentere at det finnes forskning som viser at elevene lærer mer med "den nye måten å tenke skole på”, Også foreldre og offentligheten bør få vite hva disse nye og andre typer læringsprosesser egentlig er for noe, sier Paulsen.

Verst for faglige svake elever
Førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, Harald Høie, uttaler til NRK at de åpne løsningene fungerer spesielt dårlig for faglig svake elever, og at det ikke er tvil om at elevenes læring fungerer best i et vanlig klasserom.

Bekymring blant lærerne
De arbeidsplasstillitsvalgte for Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet ved Bryne videregående skole uttrykker bekymring for at undervisningssonene ved den nye skolen vil bli for små og åpne, og at gangarealene blir for store.

I følge Jærbladet skal skolen bygges slik at 19 lærere må dele et arbeidsrom. Det blir heller ikke noe lærerrom ved skolen, men 100 plasser i en del av kantina er reservert for lærerne. For de tillitsvalgte ved skolene er dette totalt uakseptabelt.

– Målet er stor fleksibilitet og ulike slags rom. Vi frykter at skolen blir dimensjonert for liten, og at alle rom må være i bruk hele tida. Areal per elev er på ett absolutt minimum. Vi etterlyser også auditorium med plass til 30-40 elever i tilknytning til arbeidssonene for realfag, sier arbeidsplasstilitsvalgt for Norsk Lektorlag ved Bryne videregående skole, Stian Zachrisen, til Jærbladet.

Relaterte lenker:

• NRK Rogaland – Moderne skoler ødelegger for læringen
• NRK Nett-TV Store åpne skoler skaper problemer
• Jærbladet For ope i ny skule- 
• NLL Hva mener Kunnskapsdepartementet om baseskolene
• NLL Seiglivet ideologi bak baseskolene

Relaterte dokumenter:

• Debattinnlegg Erik Berge Dei trivst best i öpna landskap (pdf)