Målet er å bidra til at kommunene og skolene arbeider systematisk for et bedre inneklima og for å forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger som følge av dårlig inneklima.
I følge tall fra SSB oppgir om lag en tredel av arbeidsstyrken, dvs. 700 - 800.000 arbeidstakere, at de i flere timer daglig opplever trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller andre forhold som gjør inneklimaet dårlig. Skoler og sykehus har dårligst inneklima. Dårlig vedlikehold og fuktskader er en viktig årsak til dette.
Alle ansatte har ansvar for å si i fra når vedlikeholdet svikter og dersom det oppstår sykdom som kan skyldes arbeid i dårlig vedlikeholdte bygninger. Men det er likevel skoleeierne som har det uomtvistelige ansvar for å sikre at ansatte ikke blir utsatt for helseskadelig eksponering i arbeidslokalene.
Fukt kan gi helseskader
De som oppholder seg i bygninger med fuktskader har økt risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner, snue og astma. Slike forhold gir også hyppigere og sterkere plager med nedsatt konsentrasjonsevne, unormal trøtthet og hodepine. Dette fører igjen til dårlig produktivitet, sykdom, sykefravær og unødig tidlig kondemnering av bygg. Å holde bygget rent og tørt er eneste sikre metode for å unngå problemer. Arbeidsgiveren har ansvaret for at ingen pådrar seg helseskader som følge av arbeidet.
For å forebygge fuktskader er det nødvendig at arbeidsgiveren i samarbeid med representanter for de ansatte vurderer hvilken risiko for helseskade som foreligger. På grunnlag av dette skal arbeidsgiver sette i verk tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Kommunen er som arbeidsgiver ansvarlig for at deres faglige rådgivere har den kompetansen som er nødvendig for å kunne kartlegge, vurdere risiko og å utarbeide en handlingsplan med nødvendige tiltak.
Kompetent oppfølging og riktige tiltak
Arbeidstilsynet samarbeider med virksomhetene slik at det som avdekkes kan sikres en rask og kompetent oppfølging. Derfor inviterer Arbeidstilsynet skoleeierne til et informasjonsmøte etter at tilsynene i den enkelte kommune er gjennomført, slik at kommunen umiddelbart kan gjennomføre kartlegging og risikovurdering før de setter i verk tiltak.
Etter et tilsyn vil Arbeidstilsynet gjøre en samlet vurdering basert på de tilgjengelige opplysningene om helseeffekter og tilstanden i de lokalene som er kontrollert. For å få gjennomført de pålegg som Arbeidstilsynet eventuelt finner å ville gi den enkelte skoleeier etter gjennomførte tilsyn, vil Arbeidstilsynet ta i bruk de virkemidlene etaten har tilgjengelig.
Spørsmål angående prosjektet kan rettes til prosjektleder Conny Bruun og medisinskfaglige spørsmål kan rettes til arbeidsmedisiner Jan Vilhelm Bakke.
|
Fakta: • Opphold i fuktige eller mugne bygninger gir økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og forverring av astma. • Også de som ikke har slik sykdom på forhånd har økt risiko for å få allergisk snue og astma. • Utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. • Det er ikke identifisert spesielle mikroorganismer som årsak til disse helseeffektene med relativt sjeldne unntak av spesifikke allergier som for eksempel allergi mot husstøvmidd. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent. • Å holde bygget rent og tørt er eneste sikre metode for å unngå problemer. • Måling av mugg i luftprøver kan ikke brukes som et kriterium for ”friskmelding” av bygninger med fuktskader. Målinger av mugg i luft kan bare utføres og tolkes av høyt kvalifisert personell og kan ikke brukes til å konkludere at et lokale er risikofritt. Derimot kan det i gitte tilfeller bidra til å øke eller svekke mistanke om forekomst av fuktskade dersom man skulle være usikker på det. |
Relaterte lenker: