Tidlig nok innsats mot frafall

Vanskene mange elever opplever i videregående skole er ofte et resultat av problemer som har oppstått mye tidligere. Et knippe av kombinerte tiltak er den beste løsningen for å hindre frafall. Blant annet er det viktig med bedre språkopplæring i førskolealder og bedre oppfølging i overgangen mellom grunnskole og videregående. Dette kommer fram i en ny rapport om frafall, Tidlig innsats – for livslang læring, som er laget på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS).

Funnene i undersøkelsen ble presentert av KS torsdag og ble senere diskutert i NRK med Norsk Lektorlags leder i studio.

Gode, men velkjente forslag
Gro Elisabeth Paulsen mener forslagene til tiltak som kommer fram i rapporten er gode – men velkjente.

- I presentasjonen av rapporten snakket KS mye om hvor viktig det er å være tett på og følge opp elevene. Men det ble ikke sagt noe om ressurser til slik oppfølging. KS har ansvar for arbeidstidsordningen i skolen, og for at mange lærere i videregående har opp til 150 til 200 elever hver som de skal følge opp. Da er det umulig å gjennomføre tett oppfølging av hver enkelt elev, sa Paulsen til NRK.

Hun har imidlertid stor sans for det rapporten sier om betydningen av tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på språkstimulering allerede fra førskolealder.

- Å legge vekt på språkutvikling og kognitiv utvikling i ung alder, gir et godt grunnlag for videre skolegang. Ikke minst har det stor betydning for å utjevne sosiale forskjeller.

Savner ressursene
Tidligere denne uken lanserte statsminister Stoltenberg satsningen ”Ny GIV” for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Norsk Lektorlags leder mener at hun opplever ny giv blant annet i den forstand at læreren får større anerkjennelse.

- Men jeg merker ingen ny giv når det gjelder ressurssatsingen i skolen, understreker Paulsen.

Norsk Lektorlag har flere ganger gjort både KS og regjeringen oppmerksom på at det er et misforhold mellom de politiske løftene om individuell oppfølging av hver enkelt elev og de arbeidstimene som skolene disponerer. I et møte med Kristin Halvorsen i februar i år kom Norsk Lektorlag blant annet med følgende innspill:

Skolens troverdighet som institusjon er avhengig av et samsvar mellom elevenes rettigheter, de oppgaver som følger av læreplanene, og den arbeidstidsressursen som faktisk stilles til disposisjon. Norsk Lektorlag mener at analysen viser et misforhold mellom elevenes rettigheter til individuell oppfølging og den arbeidstidsressursen som foreligger. Ressursene til undervisningsoppgaver i videregående skole ble i sin tid dimensjonert for et kollektivt undervisningstilbud med få krav til dokumentasjon. Den tradisjonelle dimensjonering av arbeidstid kan ikke imøtekomme elever og foreldre som forventer en individuell tilpasning som nærmer seg det som tidligere het privatundervisning, bare under skolens tak.

Relaterte saker:

• KS: Tidlig innsats – for livslang læring
• NLL Svake elever betyr svake skoler (16.03.2010)
• NLL Foreslår forkurs for de svake (19.03.2010)